Menneskets arvemasse består av tusenvis av gener. Hvert gen koder for en bestemt funksjon i kroppen, for eksempel om vi får brun eller blå farge i øynene.

På samme måte er det bestemte gener som styrer den naturlige celledelingen i kroppen, mens andre gener sørger for at celledelingen begrenses, slik at en gruppe celler ikke plutselig begynner å dele seg uhemmet.

Normalt har et menneske to kopier av hvert gen – en fra faren og en fra moren. Men endringer i arvemassen kan innebære at noen gener har mistet sin partner, mens andre kanskje opptrer i mer enn to eksemplarer.

Det kan ha betydning for utviklingen av genetiske sykdommer og kreft.

Ved hjelp av en analyse av genenes naturlige aktivitet i 77 840 prøver fra forskjellige vev og celletyper har forskere fra Groningen Universitet i Nederland, i samarbeid med danske forskere, utviklet en ny metode for å oppdage om man har for mange eller for få gener. Resultatene er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Genetics.

– Vi kan finne ut om en person har små endringer i genomet, forklarer postdoktor Tune Pers ved Broad Institute i Boston.

Han har samarbeidet med forskerne fra Nederland om kartleggingen av genenes naturlige aktiviteter.

Måling av oppskrifter

– Genene er en slags oppskriftsamling. Hvert gen er en oppskrift på et bestemt protein, forklarer Henrik Bjørn Nielsen, ph.d. ved Center for Biologisk Sekvensanalyse ved DTU. Han har ikke vært involvert i den nye studien.

Cellene bruker oppskriftene til å lage proteiner og andre biologiske molekyler. Da lager genet en kopi av seg selv – RNA.

Det er de såkalte ribosomene som leser av RNA-et og lager proteinet. Deretter utfører proteinet ulike funksjoner i cellen – for eksempel å danne det brune pigmentet i øyet eller å få cellene til å dele seg.

Ved å måle mengden av RNA i en blodprøve kan man få en idé om hvor aktivt et bestemt gen er. Hvis det er mye RNA fra et bestemt gen, kan det være et tegn på at denne personen har flere kopier av dette genet.

Det kan blant annet øke risikoen for kreft.

Naturlig variasjon i genenes arbeid

Mengden RNA i kroppen vil variere nokså mye, avhengig av når på dagen det er, hva man har spist, om man er sulten eller gravid eller trøtt, om man har løpt en tur og så videre.

Forskerne ved Groningen Universitet har brukt et enormt datasett for å kartlegge denne naturlige variasjonen.

– Vi kan identifisere om et gen har for høy eller for lav aktivitet fordi vi kjenner den naturlige variasjonen, forklarer Tune Pers.

Ifølge Pers er denne metoden både billigere og lettere å bruke enn tidligere metoder.

Det er Henrik Bjørn Nielsen fra DTU enig i, men med visse forbehold.

– Det er utrolig spennende grunnforskning. De fanger hele den naturlige variasjonen i genenes uttrykk og kan forutsi funksjoner for langt flere gener enn tidligere. Utviklingen innen DNA-sekvensering har imidlertid også kommet langt i det siste. Den nyeste teknologien til sekvensering er like god som dette og snart billigere, påpeker han.

Relevant for kreftforskning

Henrik Bjørn Nielsen mener imidlertid at det enorme datasettet kan gjøre det lettere å oppdage genfeil som kan føre til kreft.

Forskerne har nemlig brukt den nye metoden til å analysere 16 172 prøver fra menneskelige kreftsvulster. De har oppdaget flere genvariasjoner ved et bredt utsnitt av krefttyper – brystkreft, blærekreft, leukemi, prostatakreft med flere.

– Alle har genvariasjoner for mange eller for få kopier av bestemte gener. Når du vet hvilket gen som er overaktivt, og hvilket protein det koder for, får du nye muligheter for utvikling av medikamenter, forklarer Pers.

Forskerne har for eksempel ment at personer med brystkreft ofte har fem kopier av et bestemt gen.

– Dette arbeidet viser at det å integrere data på tvers av tusenvis av individer kan revolusjonere forståelsen av biologi og sykdom. Gjennombrudd som dette vil det være mange av i tiden som kommer, mener Pers.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

En fotballspiller gjennomfører mange sprinter i løpet av en kamp, i gjennomsnitt en spurt hvert 60.–90.sekund.

– Våre tester viser at spesifikk sprinttrening har stor effekt på spillernes fysiske prestasjon. Vi fant at en større treningsmengde med høy intensitet ga gode resultater, sier Shaher Shalfawi ved Norges idrettshøgskole.

Spillanalyser viser at spillerne spurter mellom en og elleve prosent av kampen. 40–45 prosent av alle mål scores etter en sprint. Derfor er spesifikk sprinttrening viktig:

– De to viktigste faktorene for suksess i fotball er spillernes taktiske og tekniske ferdigheter. Men uten gode sprintegenskaper og evne til effektiv retningsendring kommer ikke de taktiske og tekniske ferdighetene til sin rett, forteller han.

• Les også: Spurterne skiller klinten fra hveten i toppfotballen

I forrige uke disputerte Shalfawi over en doktoravhandling om fysisk trening av fotballspilleres anaerobe kapasitet. Anaerobt arbeid betyr at kroppen ikke klarer å frakte oksygen raskt nok til de aktiverte muskelcellene. Dermed jobber muskelen med oksygenunderskudd, slik for eksempel fotballspillere gjør når de spurter.

Friidrett på fotballbanen

Shalfawis arbeid bekrefter tidligere studier som viser at spesifikk trening er helt nødvendig for å utvikle utøvernes spesifikke egenskaper. Veileder for prosjektet, professor Eystein Enoksen, er friidrettstrener og ekspert på sprinttrening.

– En del fotballag trener sprint allerede, men vi kan absolutt anbefale flere til å lære mer av tradisjonell friidrettstrening, mener han.

Enoksen har lang fartstid som trener på internasjonalt nivå, og ble kåret til Årets trener i 2013.

– Helt klassiske elementer som aktivt fotsetting, rakt kneløft, høy kroppsstilling, god armbruk og bruk av kroppsfall fremover i akselerasjoner har vist seg svært nyttig for fotballspillere, forteller han.

Enoksens ekspertise viste seg verdifull for Shalfawi.

– Ttrenere som har god fagkunnskap på spesifikke områder, har stor påvirkning på resultatet. Et lag som har en fysisk trener med ekspertise på utvikling av for eksempel sprintkapasitet, vil øke sjansen for fremgang betydelig, sier den nyslåtte doktoren.

Vanskelig å forbedre formen i sesongen

I tillegg til å forske på utvikling av spillernes fysiske egenskaper, har Shalfawi sett på planlegging av forskjellig trening i forskjellige perioder.

Fotballsesongen varer i 30–31 uker. Når vi trekker fra hvileuker, sitter lagene igjen med 16–17 uker til oppkjøring mot sesongen. Denne knappe tiden må brukes godt. Spesifisert trening, progresjon, intensitet og mengde er avgjørende faktorer for at trening av anaerob kapasitet skal være vellykket, enten det er snakk om utvikling av hurtighet og evne til å endre retning raskt. Men totalbelastningen spillerne utsettes for har også stor betydning.

• Les også: Intense intervaller hver fjortende dag er nok

– Når vi kommer til sesongstart må spillerne være topptrente. Vi ser at det psykologiske og kroppslige stresset som spillerne utsettes for i løpet av sesongen, demper treningseffekten. Dessuten er det veldig krevende å forbedre formen til en spiller som allerede er i toppform, sier Shalfawi.

Trening i sesongen må derfor ta sikte på å opprettholde formen, ikke forbedre den, forklarer han. Og det kan være krevende. Spillerne skal være i like god form i siste kamp av sesongen som i første.

– Oppkjøringen er viktig. Først må treningen ha lavere intensitet og være relativt generell. Så må intensiteten økes og treningen gjøres mer spesifikk. Med riktig oppkjøring og nøye planlegging av den videre treningen, er det fullt mulig å nå formtopp i sesongstarten – og så opprettholde den gode formen gjennom hele sesongen, mener han.

Referanse:

Shalfawi: Anaerobic conditioning of soccer players: the evaluation of different anaerobic training methods on soccer player’s physical performance, doktorgradsavhandling, Norges idrettshøgskole, 2015.

Med hverdagen i harmoni, blir kanskje også natten bedre.

Det viser en amerikansk studie som hadde som mål å gi ansatte en bedre balanse mellom jobb og fritid.

Den var en såkalt intervensjonsstudie, der forskerne gikk inn på arbeidsplassen for å endre forholdene der.

De satte igang diskusjoner og rollespill om temaet. Forskerne forsøkte også å lære lederne å være familievennlige. De ansatte fikk i større grad styre arbeidstida selv, fokus ble på resultater framfor arbeidstid. De kunne jobbe når og hvor de ville.

Åtte minutter mer søvn

Etter den tre måneder lange intervensjonen, fikk de ansatte mer tid på øret.

De sov riktignok ikke mer enn én ekstra time i uka, eller åtte minutter hver natt. Men de mente selv at de i større grad fikk dekket sine søvnbehov, og oftere våknet uthvilte.

• Les også: Uro for dårlig søvn holder oss våkne

De var 474 ansatte i et firma som driver med informasjonsteknologi, de jobbet i snitt 45 timer i uka.

I tillegg til intervjuer der de fortalte om opplevelsen ett år etter at intervensjonen startet, ble søvnmønsteret deres overvåket gjennom en måler festet rundt håndleddet.

Fleksibilitet ga mindre stress

­Smarttelefoner med grenseløs jobbtilgang på fritida og bekymringer for jobb, det var blant årsakene de ansatte mente ga dem søvnproblemer i utgangspunktet. Tidligere studier har pekt på at det å bruke skjerm om kvelden kan gjøre at du sover dårligere, det blå lyset påvirker nok kroppen vår.

De ansatte så flere fordeler ved en mer fleksibel arbeidsdag, for eksempel å kunne sove lengre om morgenen ved å jobbe hjemmefra og slippe rushtid i trafikken.

En rekke andre studier har riktignok pekt på at det å være påkoblet jobb når som helst og hvor som helst ikke gagner de ansattes privatliv, nettopp fordi vi da ikke lenger klarer å skille mellom jobb og fritid.

Men her så fleksibiliteten altså ut til å hjelpe de ansatte.

Hjalp ikke mot søvnløshet

– Selv om intervensjonen ikke tok tak i søvn direkte, ga den fordeler for søvnen likevel, sier en av forskerne, Ryan Olson ved Oregon Health & Science University, i en pressemelding.

Søvnløshet kunne forskerne riktignok ikke hjelpe med. Kanskje lyktes de ikke i å redusere krysspresset fra familie og arbeid nok til at det monnet når det gjaldt alvorlige søvnproblemer, foreslår de.

Den nasjonale søvnforeningen i USA står bak tidsskriftet som studien er publisert i.

Referanse:

Ryan Olson, m.fl.: A workplace intervention improves sleep: Results from the randomized controlled Work, Family, and Health Study. Sleep Health, online 14. januar 2015.

Sekstenåringer som feilaktig syntes de var overvektige, hadde 40 prosent større risiko for å bli fete 12 år seinere enn ungdommer som følte seg normalvektige.

Risikoen var størst for gutter. Her var risikoprosenten hele 89 prosent, viser en studie fra Florida State University.

• Les også: Fett er stress

Forskerne hadde brukt data fra 6523 ungdommer som deltok i en stor amerikansk helseundersøkelse, National Longitudinal Study of Adolescent Health.

En stor andel av de som syntes de var fete uten å være det, endte altså opp med en kroppsmasseindeks (BMI) på 30 eller mer. BMI regnes ut fra forholdet mellom høyde og vekt. Grensen for overvekt går ved en BMI på 25, og for fedme ved 30.

Bekrefter norsk studie

En noe mindre, men ganske lik norsk studie kom til mange av de samme resultatene. Også her var det ungdommene med tilsvarende feil kroppsbilde som la på seg mest i voksen alder, målt i både BMI og midjemål.

Forskjellen mellom kjønnene var imidlertid ikke stor, slik som i den amerikanske undersøkelsen. Den var faktisk for liten til at forskerne si noe sikkert om den, selv om effekten syntes å være større for jenter enn for gutter.

I denne studien endte flere opp som overvektige og ikke fete, med en BMI mellom 25 og 30. Dette var en lavere vektøkning enn i USA.

Den norske studien hentet data fra den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT),  som fulgte tenåringer fra 1995-97 til de var blitt unge voksne 11 år seinere.

Usunn slanking kan føre til overvekt

Hvorfor ender de unge opp med å oppfylle sin egen feiloppfatning? En amerikansk studie fra 2012 viser at de som føler seg fete, starter med usunne slankekurer, eller sulter seg, tar avføringsmidler eller kaster opp og overspiser.

En slik adferd i tenårene fører gjerne til vektøkning i overgangen fra ungdom til voksen alder, skriver de to forskerne Angelina Sutin og Antonio Terracciano i den nye studien.

• Les også: Syv myter om slanking

De som føler seg fete, kan også ha større problemer med å spise sunt. Andre studier har vist at de oftere er engstelige og deprimerte, og dermed trøstespiser, ifølge forskerne.

De kan også bli påvirket av diskriminerende holdninger mot overvektige og fete,  foreslår de videre. Slike holdninger kan faktisk virke like sterkt når de kommer fra den overvektige selv, skriver forskerne i studien.

Forskerne har også tidligere funnet en slik effekt av diskriminerende holdninger, men da på eldre over 50. Også andre studier bekrefter dette, ifølge fagartikkelen.

Færre, men hardere rammede gutter

Kjønnsforskjellen er også vanskelig å forklare. En annen og mindre spansk studie av sekstenåringer fra 2013 viste at det var flest jenter som feilaktig følte seg fete. Også den norske studien fra 2012 bekrefter dette.

Guttene hadde faktisk en tendens i motsatt retning. Flere gutter enn jenter følte seg normale, selv om de faktisk var fete.

• Les også: Slanking – også for menn

Men de guttene som feilaktig trodde de var fete, var altså hardest rammet av den selvoppfyllende profetien, som den amerikanske undersøkelsen klart viser, men som den norske studien bare marginalt bekrefter.

Sutin og Terraciano foreslår at jenter kanskje er mer oppmerksomme på vekten, og raskere gjør noe med det når de merker at vekten går opp. Men de understreker at de ikke vet svaret sikkert.

Forskerne mener at studien viser hvor viktig det er å forstå alle årsakene til fedme bedre, også de psykologiske.

Foreldrene viktige

Disse forskningsresultatene viser hvor viktig det er å følge trender for kroppsbildet til ungdom når økningen i fedme skal forebygges, mener Kirsti Kvaløy.

Kvaløy er forsker ved HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin på NTNU, og en av forfatterne til den norske HUNT-studien. 

–Foreldre bør i tillegg oppfordres til å se etter om barna utvikler et usunt og feilaktig kroppsbilde, slik at de på et tidligst mulig tidspunkt kan korrigere en slik utvikling, sier Kvaløy til forskning.no.

Lenker og referanser:

Pressemelding fra Association for Psychological Science

Angelina Sutin og Antonio Terracciano: Body Weight Misperception in Adolescence and Incident Obesity in Young Adulthood, Psychological Science (ennå ikke publisert), DOI: 10.1177/0956797614566319

Koenraad Cuypers mfl, “Being Normal Weight but Feeling Overweight in Adolescence May Affect Weight Development into Young Adulthood—An 11-Year Followup: The HUNT Study, Norway,” Journal of Obesity, vol. 2012, Article ID 601872, 8 pages, 2012. doi:10.1155/2012/601872

Ignacio Jáuregui-Lobera mfl: Weight Misperception, Self-Reported Physical Fitness, Dieting and Some Psychological Variables as Risk Factors for Eating Disorders, Nutrients, November 2013, 5(11) 4486-4502, doi:  10.3390/nu5114486 (Den spanske studien som er referert i teksten)

Stice E. mfl: Naturalistic weight-reduction efforts prospectively predict growth in relative weight and onset of obesity among female adolescents, Journal of consulting and clinical psychology, desember 1999, 67(6), 967-74, sammendrag, PMID:  10596518 (Den australske studien som er referert i teksten)

At det kan sitte langt inne for bestefar eller bestemor på 85 å bytte ut den gamle nokiaen som piper når man taster, har du kanskje vært vitne til.

Men dette trenger ikke handle om teknologimotstand hos den gamle, mener de svenske forskerne Åsa Larsson Ranada og Lars-Erik Hagberg fra Universitetet i Linköping. De intervjuet en gruppe gamle mennesker om hvordan de betrakter hjemmet sitt og tingene i det.

Forskerne fant at deltakerne i studien ikke hadde noe ønske om å holde seg oppdatert på den teknologiske fronten, eller å ha de nyeste modellene av telefoner.

De intervjuede personene sa at dette var av omtanke for familien. Familiemedlemmer er oftest de som rydder ut av hjemmet til den som har dødd. Mange nyinnkjøpte ting ville gjøre jobben vanskeligere, mente de gamle.

– Det handler altså ikke så mye om at eldre er motstandere av teknologi, men heller om et praktisk syn der nye innkjøp betyr enda flere byrder for slektningene, sier Hagberg i en pressemelding fra Linköping universitet, der både han og Ranada jobber.

Erstatter ikke ødelagte ting

De 13 deltakerne i studien var fra 72 til 92 år. I en slik studie gjør forskere dybdeintervjuer for å få mer kunnskap om en spesifikk problemstilling, som kan være vanskelig å belyse med en studie der for eksempel 500 mennesker svarer på et spørreskjema.

Svein Olav Daatland, som er forsker ved Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring, synes funnene er interessante.

- De er ikke så overraskende, og man skal være forsiktig med å generalisere fra studien fordi datamaterialet er så lite. Ellers virker studien troverdig, sier han til forskning.no.  

Det forskerne selv mener kommer tydeligst fram i intervjuene er at deltakerne generelt unngikk å kjøpe nye ting, også når gamle ting gikk i stykker. De mente at huset allerede var fylt opp med mer enn nok. Her så det ut til å være noen kjønnsforskjeller å spore.

- Menn overlater i litt større grad materielle ting til barna etter sin død, mens kvinner vil spare barna sine for dette, sier Hagberg i pressemeldingen.

Det finnes viktigere ting

Mange av funksjonene i dagens norske samfunn er basert på at man har internettilgang og smarttelefon. At mange eldre ikke vil ta i bruk ny teknologi, kan gjøre dem avhengig av andre, for eksempel når de skal bruke nettbank. 

Svein Olav Daatland tror teknologimotstanden blant eldre kan forklares med mer enn en motvilje mot å kjøpe nye ting.

- Det kan forklares ut fra et ønske om å ha kontroll – mange eldre føler at teknologien overmanner dem. I tillegg ser eldre på tingene i hjemmet som både kilder til identitet, verktøy og symboler. Smak og stil ble gjerne formet da de var midt i livet. Den eldre generasjonen er ikke smaks- og kjøpsledende, tvert imot.

- Generell aldringsteori sier at når folk når en høy alder, får materielle ting mindre verdi til forskjell fra de mer symbolske. For mange blir mer varige verdier, for eksempel åndelige verdier og relasjoner, viktigere enn materialisme.

For mange eldre blir tingene som bærer historie i seg viktigere enn nye og funksjonelle ting, ifølge Daatland. I dette ligger både styrke og svakhet, mener han.

- Styrke ved at det gir tilhørighet og identitet, svakhet ved at de eldre ikke følger med, ikke skaffer og lærer seg nye ting som kunne hjulpet dem, for eksempel smarttelefon.

Daatland påpeker at det er forskjeller eldre i mellom, på hvordan de forholder seg til gjenstander.

- For eksempel tar noen vare på mye gamle ting, mens andre kjøper dyre kunstverk. Det er generelt også noe forskjell på eldre i Norge når det gjelder å ta i bruk ny teknologi.

Kulturelle forskjeller

Roger André Søraa er forsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier på NTNU. Det er også forskjell på hvordan eldre i ulike land tar til seg ny teknologi, ifølge ham.

- Jeg har funnet at eldre mennesker i Japan generelt er vennligere innstilt til ny teknologi enn eldre i Vesten. De er blant annet mer positivt innstilt til at roboter tar over deler av eldreomsorgen, sier han.

- Hvordan eldre tilpasser seg teknologi er avgjørende for å øke livskvaliteten deres. Dermed gir den svenske studien et godt bidrag til å øke forståelsen for dette, sier han.

Referanse:

Ranada, Å., Hagberg, J. All the things  I have – Handling one’s material room in old age. Journal of Aging Studies, desember 2014.

Overgangen fra livet som student til arbeidslivet som profesjonsutøver kan være tøff. Mange unge yrkesutøvere forteller at de ikke har bruk for teorien de lærte i utdanningen når de møter arbeidshverdagen.

Kan det først og fremst være akademia og ikke arbeidslivet som vurderer teoretisk kunnskap som verdifullt?

Alle som driver med yrkes- eller profesjonsutdanning spør hvordan vi kan få teori og praksis til å henge mer sammen. Ida Katrine Riksaasen Hatlevik har i sin doktorgradsavhandling sett på sammenhenger mellom læring på de ulike læringsarenaene i utdanningen, og kan nå gi oss noen av svarene.

Teori gir bedre mestring

– God teoretisk kunnskap fra utdanningen er en forutsetning for at studentene opplever at de vil mestre jobben sin, og at de opplever at utdanningen er meningsfull for det yrket de skal inn i, sier hun.

– Det er en nær sammenheng mellom studentenes rapportering om teoretisk innsikt, hvor trygge de er i profesjonsrollen og opplevelse av mestring av arbeidsoppgaver.

Så hva kan skolene gjøre for at studenter og elever skal forstå nytten av den teoretiske kunnskapen? Nøkkelen ligger i å legge til rette for en opplevelse av sammenheng i utdanningen.

– Opplevelse av sammenheng i utdanningen handler om at studentene oppfatter innholdet i utdanningen som forståelig, at studentene har tiltro til at de vil mestre de kravene som stilles, og at innholdet i utdanningen oppleves som meningsfylt, i betydningen relevant og nyttig for det yrkesfeltet utdanningen retter seg mot, sier Hatlevik.

Rollespill og simulering

– Dette kan for eksempel gjøres ved å bruke praktiske eksempler og problembasert læring i undervisningen, sier hun.

Rollespill, simulering og trening på enkeltelementer i forkant av praksisperioder kan bidra til å fremme at studentene opplever sammenheng mellom de ulike arenaene for læring.

Hun foreslår at når studentene er tilbake på skolebenken etter en praksisperiode kan faglærerne ta utgangspunkt i studentenes erfaringer og vise hvordan de kan bruke ulike teoretiske perspektiver til å reflektere over egne og andres erfaringer.

Hatlevik understreker at studentenes opplevelse av sammenheng i utdanningen blant annet henger sammen med egen studieinnsats.

– Lærerne må være tydelige på hva som kreves av studentene for å oppleve sammenheng mellom teori og yrkesutøvelse, sier hun.

Faglærer betyr mye

Datagrunnlaget i Hatleviks avhandling er hentet fra StudData, en database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutøvelse og profesjonelles karrierer. Hun har tatt for seg de store profesjonsgruppene lærer, sykepleier og sosialarbeider. Både studenter, praksisveiledere og faglærere er med i undersøkelsen.

Studentene har blant annet blitt spurt om å vurdere hvor stor verdi teoriundervisningen har for framtidig yrkesutøvelse og om de mener at teoretisk kunnskap er en forutsetning for god yrkesutøvelse.

– Studentenes syn på teoretisk kunnskap som verdifullt eller ikke, påvirkes både av hvor stor vekt faglærerne og praksisveilederne legger på sammenheng mellom teori og praksis, og studentenes egen studieinnsats, sier Hatlevik.

Læringsarenaer

Hatlevik har funnet at opplevelsen av kvalitet på læringen på de ulike arenaene kan virke gjensidig forsterkende på hverandre. Det den enkelte har lært på en arena, for eksempel på skolebenken, har en med seg som utgangspunkt for videre læring på neste arena, for eksempel i praksis som lærer, sykepleier eller sosialarbeider.

– Med gjensidig forsterkende menes at når studenter vurderer kvaliteten på undervisningen som god, så er det fordi de opplever at de har utbytte av undervisningen, og at dette igjen øker sjansen for at de får mye ut av praksisopplæringen og vurderer denne som god, sier hun.

Utdanning og relevans

Det snakkes mye om relevans i forbindelse med profesjonsutdanninger og yrkesfag. Hva vil det egentlig si at en utdanning er relevant?

– En utdanning er relevant når den forbereder studentene på den profesjonsutøvelsen de senere skal ut i og gir et godt grunnlag for videre kompetanseutvikling i jobb, sier Hatlevik.

– Relevans er ingen iboende egenskap ved et kunnskapsinnhold, men er noe som skapes ved at kunnskapen brukes, sier hun.

Referanse: 

Ida Hatlevik. Meningsfulle sammenhenger. En studie av sammenhenger mellom læring på ulike arenaer og utvikling av ulike aspekter ved profesjonell kompetanse hos studenter i sykepleier-, lærer – og sosialarbeiderutdanningene. Doktorgradsavhandling, Høgskolen i Oslo og Akershus 2015. Sammendrag.

Ting vi bruker hver dag, fra plastemballasje til sminke, kan være skadelige for oss.

Hormonforstyrrende stoffer kan muligens påvirke alt fra forplantningsevne til kreft, ADHD og diabetes.

Forbrukerrådet har ropt varsko om både kosmetikk og tyggis etter funn av slike stoffer. Men det er fortsatt mye vi ikke vet om hvor skadelige stoffene er.

En rekke studier har antydet uheldige virkninger på evnen til å få barn, av for eksempel hormonforstyrrende hodepinetabletter og såper som kan gi menn nedsatt sædkvalitet, og nedsatt sexlyst.

NRK melder at gift i plast kan gjøre at kvinner får problemer med å få barn.

Nå viser en ny studie at kjemikaliene også henger sammen med tidlig overgangsalder.

I hvert fall kom kvinner med høye nivåer av slike stoffer i overgangsalderen 2-4 år tidligere enn andre kvinner.

– Grunn til bekymring

Amerikanske forskere tok blod- og urinprøver av et representativt utvalg kvinner over hele USA. De lette etter spor av 111 antatt hormonforstyrrende kjemikalier i kroppene til kvinner som hadde vært gjennom overgangsalderen.

De fant at 15 av stoffene var knyttet til tidlig overgangsalder.

– Kjemikalier knyttet til tidligere overgangsalder kan føre til tidligere nedsatt funksjon i eggstokkene. Resultatene våre antyder at vi bør være bekymret, sier forsker Amber Cooper i en pressemelding.

Vet ikke om stoffene påvirket

De 1442 kvinnene i studien var i gjennomsnitt 61 år gamle. Ettersom de allerede hadde kommet i overgangsalderen, kan ikke forskerne si om de også ble eksponert for stoffene før overgangsalderen, og dermed om stoffene påvirket når fruktbarheten stoppet opp.

På den andre siden er det ingen grunn til å tro at kvinnene i mindre grad ble utsatt for stoffene før i tida, da bruken av dem var dårligere regulert. Flere av stoffene forskerne undersøkte er nå forbudte i USA, men finnes fortsatt i miljøet og er lovlige i andre deler av verden.

En rekke faktorer kan påvirke når overgangsalderen slår inn.

Forskerne understreker at de ikke har funnet en årsakssammenheng. Men det var altså en sammenheng mellom høye nivåer av hormonforstyrrende stoffer og tidligere overgangsalder.

Giften finnes overalt

Miljøgifter finnes overalt i naturen, i jord, luft og vann. De fleste kan vi som enkeltpersoner ikke gjøre noe med. Men vi kan passe på å velge riktige produkter i hverdagen, mener forsker Cooper.

Hun anbefaler blant annet å bruke glass i stedet for plast i mikrobølgeovnen, og holde seg oppdatert på ingredienser i hudpleieprodukter og matemballasje.

Nedsatt funksjon i eggstokkene er ikke bare et problem for fruktbarheten, men kan føre til tidligere utvikling av hjertelidelser, beinskjørhet og andre helseproblemer, ifølge forskeren.

Referanse:

Natalia M. Grindler, m.fl.: Persistent Organic Pollutants and Early Menopause in U.S. Women. PLOS ONE, 28. januar 2015.

Bakgrunnen for den mulige avviklingen av SIRUS er at den nåværende regjering har som mål å avbyråkratisere offentlig virksomhet. Avgjørelsen vil bli tatt i midten av februar.

En del av forskningen som SIRUS produserer innenfor rusmiddel- og tobakkområdet, går på tvers av myndighetenes politikk. Særlig på snusområdet har instituttet hatt  kontroverser med helsemyndighetene.

Faglig uenighet lagt død?

Nylig har Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet (FHI), og forsker Karl Erik Lund ved SIRUS, diskutert dette offentlig. De er faglig uenig om snusens betydning for folkehelsen. Stoltenberg advarer om en snusepidemi i Norge som vil føre til mange nye dødsfall. Lund mener det er bedre at folk bruker snus enn at de røyker.

Den faglige debatten i media mellom FHIs direktør Camilla Stoltenberg og SIRUS-forsker Karl Erik Lund kan bli lagt død ved en sammenslåing, mener Hilde Pape, forsker ved SIRUS.

Hun frykter at det kan bli vanskeligere for SIRUS-forskere å uttale seg fritt om de blir overført til FHI.

– Folkehelseinstituttet policy synes å være  at det er direktøren som uttaler seg i offentligheten om kontroversielle saker.

Forskere ved FHI kan ikke uten videre formidle sin egen forskning til allmennheten, om den kan få samfunnsmessige eller politiske konsekvenser.

Pape frykter at forskningsformidlingen på rusmiddel- og tobakkfeltet vil bli svekket ved en eventuell avvikling av SIRUS.

– Du kan jo sjekke selv. Gå inn på FHIs side og sjekk hva de har lagt ut om egen forskning på rusmiddelbruk. Der er det ikke lett å finne fram til noe. Så kan du jo sjekke nettsidene til SIRUS og se hvordan vi formidler vår forskning til allmennheten, oppfordrer hun. 

Kan få faglige konsekvenser

Pape mener også at den samfunnsvitenskapelige rusforskningen, som SIRUS er klart størst på her i Norge, risikerer å bli svekket ved en eventuell sammenslåing.

– Folkehelseinstituttet har en medisinsk fagdominans. Det vil alltid være en fare for at relativt små forskningsmiljøer stiller svakere i kampen om ressurser mot de som er store og sterke, sier hun.

– Sammenslåing er en god idé

Rusforsker Willy Pedersen ved Universitetet i Oslo, mener det er en god idé å slå sammen SIRUS og Folkehelseinstituttet.

– Det vil kunne gi verdifull synergi. FHI har sterk kompetanse innen epidemiologi og særlig bruk av registerdata, som vil styrke SIRUS- som allerede har dyktige forskere her.

– SIRUS har de siste årene utviklet et sterkt kvalitativt rusforskningsmiljø. Det må beskyttes og styrkes innenfor FHI. Det kan også bidra til å åpne øyene deres for betydningen av slike data. 

Hva med forskningens frihet? Vil den lide?

– Der stiller nok SIRUS og FHI nokså likt, begge har bindinger til staten. Men dette er et generelt problem. Norges forskningsråd bør kobles inn og gi råd i tilknytning til en sammenslåing, mener Pedersen.

Jørgen Bramness, professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo har selv jobbet ved Folkehelseinstituttet i flere år og mener at SIRUS-forskerne ikke har noe å frykte. 

– Forskernes frihet er stor ved Folkehelseinstituttet. Tenk bare på hva forskere som Erik Nord har sagt om tobakksforbudet, sier Bramness.

Forskeren Nord har, riktignok som privatperson, blant annet kritisert sin egen arbeidsgiver og mener at folk ikke lenger kan stole på statens råd når det gjelder tobakk.

– Men både SIRUS og Folkehelseinstituttet er offentlige institusjoner eid av Helse- og omsorgsdepartementet. Det kan kanskje være noe forskjell på dem og forskere ved universitetene, som nyter full akademisk frihet.

– SIRUS vil utvikle seg faglig

Willy Pedersen tror ikke at rusmiddelfeltet vil drukne på Folkehelseinstituttet. Tvert i mot tror han at en sammenslåing kan åpne for nye og fruktbare problemstillinger.

–  Hvordan kan rusmidler sees som del av bredere livsstiler? Hva er konsekvensene for folkehelsen? Hvilke sammenhenger er det til mental helse, og ikke minst til genetikk? På alle disse områdene har FHI en imponerende publiseringsprofil. Det er i grunnen merkelig om rus fortsatt skulle organiseres for seg selv. Rus spiller sammen med somatisk og mental helse, levekår og oppvekst. Alt dette vet forskerne på FHI mye om.   

Også Bramness mener at Folkehelseinstituttet er sterke på samfunnsvitenskap og ser ingen grunn til å tro at de vil få dårligere vilkår under FHIs tak.

– Jeg tror de vil oppleve å få flere muligheter til å utvikle seg faglig ved å umiddelbart få bedre tilgang på survey- og registerdata. I de siste årene har SIRUS opplevd en fallende oppslutning om spørreundersøkelsene, mangel på surveydata har blitt noe av en akilleshæl. 

Hilde Pape synes dette er et merkelig argument.

– Spørreskjemaundersøkelser utgjør bare en liten del av vårt datatilfang. Vi har bruker et stort mangfold av både kvantitative og kvalitative metoder. Blant annet anvender vi data fra offentlige registre, og det er det ingenting i veien for å skaffe enda mer data fra slike registre uten å måtte innlemmes i FHI.

– Vi vil ha åpenhet

Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet, sier at det er en uttalt holdning for åpenhet hos Folkehelseinstituttet. Hun synes det er alvorlig hvis ansatte ved SIRUS oppfatter at det ikke er slik.

– Det har vært en positiv utvikling i samfunnet de siste årene i retning av økt åpenhet. Jeg mener vi i Folkehelseinstituttet har fulgt opp denne utviklingen.

Folkehelseinstituttet har en rådgivende rolle, i tillegg til å være kunnskapsprodusenter, presiserer Stoltenberg.

– Vi er opptatt av å fremme åpenhet og få fram uenigheter innad i instituttet når vi utarbeider råd. Det er også mange spørsmål der Folkehelseinstituttet ikke har  offisielle råd, men der våre medarbeidere selvsagt kan delta i en offentlig debatt hvis de ønsker det. Det gjelder for eksempel brystkreftscreening.

Stoltenberg synes det er ryddig at det kommer fram at den som ytrer seg i slike tilfeller ikke ytrer seg på vegne av instituttet, men som selvstendig fagperson.

– Det er imidlertid naturlig at det er tydelig hvor man jobber – det er jo gjerne arbeid som er gjort her på instituttet som ligger til grunn for det synet som fremmes.

Bes om å informere overordnede 

Når Folkeinsituttets medarbeidere har kontakt med medier om saker som instituttet arbeider med, bes de om å orientere sine overordnete.

– Det gjelder enten de er enige eller uenige i instituttets offisielle syn. Ledelsen kan ikke og skal ikke nekte noen å uttale seg. Vi nekter ingen å uttale seg, og vi oppmuntrer våre medarbeidere til å delta i den interne og den offentlige debatten.  Det er flere eksempler på at medarbeidere hos oss har debattert offentlig med hverandre. Og det er helt greit, mener Stoltenberg.

Av og til kan det oppleves som forvirrende for publikum når forskere i instituttet mener noe annet enn det offisielle rådet fra Folkehelseinstituttet, mener hun.

–  Men det er en konsekvens av at vi åpner for uenighet og diskusjon.

Stoltenberg forteller at instituttet nå  ser på hvordan de kan tydeliggjøre de ansattes ytringsrom både internt og i offentligheten. Hensikten er nettopp å sikre at det oppleves positivt å delta både i samfunnsdebatter og interne debatter.  

Trenger mer samfunnsvitenskap

Camilla Stoltenberg presiserer at hun ikke vet noe om hvordan organiseringen av helseforvaltningen kommer til å bli i framtiden. Dette er en politisk prosess, og en gjennomgang av hele helseforvaltningen, som Helse- og omsorgsdepartementet styrer.

Men om det skulle bli slik at SIRUS-forskerne kommer til FHI, vil de bli tatt godt imot.

– Vi trenger mer samfunnsvitenskapelig kompetanse. Vår rusforskning er av historiske grunner i hovedsak biologisk orientert. Det er et savn for oss at vi ikke har mer av den type forskning SIRUS driver med, fordi rusfeltet er en så vesentlig del av folkehelsen. Jeg mener at vi vil få store muligheter for å styrke rusforskningen i Norge hvis miljøene får en tettere tilknytning til hverandre.

Stoltenberg tror også det ligger et uutnyttet potensiale hos SIRUS i bruk av registerdata og data fra helseundersøkelser som MoBa (Den norske mor og barnundersøkelsen). Hun ønsker derfor mer samarbeid i framtiden, uansett organisasjonsform.

Et spesielt institutt

SIRUS har i alle år hatt en ekstraordinær situasjon, med nesten 100 prosent grunnfinansiering. Ingen andre anvendte forskningsinstitutter har det.

Antakelig vil det gi økt dynamikk og energi å måtte konkurrere om midler på et marked, mener Willy Pedersen.

– Vi ser jo ellers at andre institutter søker allianser for å styrke seg økonomisk – NOVA og AFI har nettopp gått inn i Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Tankevekkende og trist

Hilde Pape mener det er tankevekkende og trist at et veletablert forskningsinstitutt med godt renommé og høy produktivitet med et pennestrøk kan legges ned.

– Denne prosessen dreier seg om politiske ambisjoner om «avbyråkratisering» og ikke om faglig begrunnede framstøt, sier hun.