Passive IDS (Intrusion Detection System) og Active IDS er to grunnleggende kategorier av inntrengningsdeteksjonsmekanismer som er forskjellige i deres tilnærminger til å overvåke og oppdage brudd på nettverkssikkerhet. Her er forskjellen mellom de to:
Passiv IDS :
- Overvåkingstilnærming:Passiv IDS fungerer på en fullstendig ikke-invasiv måte. Den overvåker nettverkstrafikk uten å samhandle med den eller forårsake endringer.
- Deteksjonsmetode:Passiv IDS bruker analyseteknikker for å undersøke nettverkstrafikk i sanntid, og søker etter mistenkelige mønstre eller aktiviteter som samsvarer med kjente angrepssignaturer eller forhåndsdefinerte regler.
- Mål:Hovedmålet med passiv IDS er å identifisere potensielle sikkerhetshendelser ved passivt å inspisere nettverkstrafikk og generere varsler.
- Innvirkning på nettverket:Siden passiv IDS ikke samhandler med nettverkstrafikk, forårsaker den ingen ytelsesoverhead eller forstyrrer pågående nettverksoperasjoner.
- Ulemper:Passiv IDS kan ha begrenset innsyn i kryptert trafikk og kan føre til potensielle falske positiver på grunn av manglende evne til å utføre dybdeanalyse.
Aktiv IDS :
- Overvåkingstilnærming:Active IDS tar en mer proaktiv holdning. Den samhandler med nettverkstrafikk ved å sende sonder eller pakker for å teste spesifikke sårbarheter eller fremkalle svar fra mistenkte ondsinnede kilder.
- Deteksjonsmetode:Active IDS starter aktivt tilkoblinger eller genererer trafikk med sikte på å oppdage sårbarheter, potensielle utnyttelser eller uautoriserte tilgangsforsøk. Den analyserer også nettverkstrafikkmønstre for eventuelle avvik fra normal oppførsel.
- Mål:Active IDS har som mål å ikke bare identifisere sikkerhetshendelser, men også forhindre at de materialiserer seg eller forårsaker skade. Ved å proaktivt søke etter sårbarheter, kan den varsle administratorer om potensielle inngangspunkter for angrep.
- Innvirkning på nettverket:Siden aktiv IDS samhandler med nettverkstrafikk, kan det skape minimal ytelsesoverhead på nettverksenhetene den opererer på.
- Ulemper:Aktiv IDS kan være mottakelig for unnvikelsesteknikker som brukes av angripere og kan potensielt forstyrre legitime nettverksaktiviteter hvis sondene ikke er nøye utformet.
Valget mellom passive og aktive IDS-systemer avhenger av organisasjonens spesifikke sikkerhetskrav. Passiv IDS brukes vanligvis når det er avgjørende for å sikre at det ikke er forstyrrelser med pågående nettverksoperasjoner, mens aktiv IDS er ideell for proaktivt å oppdage sårbarheter og iverksette umiddelbare handlinger. Ofte velger organisasjoner en kombinasjon av både passive og aktive IDS-tiltak for å oppnå en mer omfattende strategi for nettverkssikkerhetsovervåking.
