En nettleser er en programvare som lar brukere få tilgang til og se websider. Her er noen av de mest populære og kjente nettleserne:
Desktop nettlesere:
* Google Chrome: Svært populær for hastighet, funksjoner og synkroniseringsfunksjoner.
* Mozilla Firefox: Kjent for sine tilpasningsalternativer, personvernfunksjoner og tilleggsøkosystem.
* Microsoft Edge: Standard nettleser for Windows, tilbyr et rent grensesnitt og integrasjon med andre Microsoft -tjenester.
* Safari: Apples standard nettleser for MacOS- og iOS -enheter, understreker sikkerhet og personvern.
* Opera: Kjent for sin innebygde VPN, annonseblokker og andre unike funksjoner.
* modig: Fokuserer på personvern og annonseblokkering, bruker en annen gjengivelsesmotor (krom).
* vivaldi: Svært tilpassbar nettleser med funksjoner for strømbrukere, for eksempel fanebunker og innebygd notat.
Mobile nettlesere:
* Google Chrome (mobil): Tverrplattform mobilversjon av den populære desktop nettleseren.
* Safari (mobil): Standard nettleser for iOS -enheter.
* Firefox (mobil): Cross-platform Mobile Browser med fokus på personvern.
* Samsung Internett: Standard nettleser for Samsung-enheter, tilbyr funksjoner som surfing og forbedret ytelse.
* Opera Mini: Kjent for sine datakomprimeringsfunksjoner, som kan være fordelaktig i områder med langsom eller begrenset internett.
Andre typer nettlesere:
* Tekstbaserte nettlesere: Som Lynx, som bare viser tekst og hyperkoblinger, først og fremst brukt på tekstbaserte terminaler eller av tilgjengelighetsgrunner.
* Webkit-baserte nettlesere: Mange nettlesere bruker Webkit -gjengivelsesmotoren, inkludert Safari, Chrome (på Android) og Opera Mini.
* Gecko-baserte nettlesere: Firefox og dets derivater bruker GECKO -gjengivelsesmotoren.
* krombaserte nettlesere: Chrome, modig, opera og mange andre er bygget på open source kromprosjekt.
Det er viktig å merke seg at noe spesialisert programvare også kan tilby nettlesingsmuligheter, for eksempel e-postklienter med innebygde web seere eller spesifikke applikasjoner designet for tilgang til spesifikke typer nettinnhold (f.eks. Online spill, nettbaserte produktivitetsverktøy).
Til syvende og sist kan ethvert program som kan tolke HTML -kode og gjengi websider betraktes som en nettleser, selv om brukeropplevelsen og funksjonene som tilbys kan variere betydelig.
