PAL står for
fase vekslende linje . Det er et farge -TV -system som hovedsakelig brukes i
Europa, Australia og deler av Asia . Her er en oversikt over nøkkelfunksjonene:
hvordan det fungerer:
* Fargekoding: PAL bruker et fasemodulert signal For å kode fargeinformasjon. Fase (vinkel) på signalet varieres for å representere forskjellige farger.
* Linjesamling: PAL bruker sammenfletting , noe som betyr at videosignalet overføres i to felt (jevn og rare linjer) som vises vekselvis. Dette reduserer båndbredden som kreves for overføring.
* Felthastighet: Feltfrekvensen for PAL er 50 felt per sekund .
* bildefrekvens: Siden det er to felt per ramme, er bildefrekvensen 25 bilder per sekund .
Sentrale fordeler med PAL:
* Reduserte fargegjenstander: Fasemodulasjonsteknikken hjelper til med å minimere fargegjenstander, for eksempel "fargeblødning" som kan oppstå i andre systemer.
* God kompatibilitet med forskjellige skjermstørrelser: PAL er designet for å fungere godt med forskjellige skjermstørrelser, inkludert CRT -er og LCD -er.
Viktige ulemper ved PAL:
* Lavere oppløsning sammenlignet med andre systemer: Det sammenflyttede formatet kan føre til en litt lavere oppløsning sammenlignet med progressive systemer som NTSC (brukt i Nord -Amerika og Japan).
* bevegelsesgjenstander: Sammenflytting kan forårsake bevegelsesgjenstander, for eksempel "jaggies" eller "trappetrinn" under raskt bevegelige scener.
Sammenligning med andre systemer:
* ntsc: NTSC er det andre store farge -TV -systemet. Den bruker en annen fargekodingsmetode og har en bildefrekvens på 30 bilder per sekund.
* Secam: SECAM er et tredje farge -TV -system som hovedsakelig brukes i Frankrike og noen tidligere Sovjetunion -land. Den bruker en annen fargekodingsmetode enn PAL og NTSC.
Sammendrag: PAL er et mye brukt farge-TV-system som er kjent for sin gode fargeliv og kompatibilitet med forskjellige skjermstørrelser. Selv om det har noen begrensninger som lavere oppløsning og bevegelsesgjenstander, fortsetter det å brukes i mange deler av verden.
