Selv om hackere ikke nødvendigvis faller innenfor rammen av "interne menneskelige trusler" i tradisjonell forstand, da de kanskje ikke er direkte tilknyttet eller ansatt av en organisasjon, kan de utgjøre betydelige eksterne trusler mot en organisasjons informasjonssystemer og data.

Her er grunnen til at hackere kan betraktes som en ekstern menneskelig trussel:

1. Uautorisert tilgang:Hackere får uautorisert tilgang til en organisasjons systemer og sensitiv informasjon uten eksplisitt tillatelse eller gjennom ondsinnede midler, noe som kan kompromittere konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet til sensitive data.

2. Ondsinnet hensikt:Hacking-aktiviteter er ofte drevet av ondsinnet hensikt, inkludert økonomisk vinning, datatyveri, driftsavbrudd, skade på omdømme eller tilgang til konfidensiell informasjon for personlig eller konkurransemessig fordel.

3. Eksterne aktører:Hackere opererer som eksterne aktører eller enheter utenfor organisasjonen og har ikke autorisert tilgang til interne systemer. De utgjør trusler fra «utsiden» ved å utnytte sårbarheter, svakheter eller menneskelige feil for å infiltrere systemer og få tilgang til informasjon.

4. Innsidestøtte:Noen ganger kan hackere samarbeide med misfornøyde innsidere eller interne aktører i en organisasjon for å få innsideinformasjon eller omgå sikkerhetstiltak, noe som gjør angrepene deres mer effektive.

5. Målrettede angrep:Hackere kan bruke sine kunnskaper og ferdigheter til å målrette mot spesifikke organisasjoner eller bransjer basert på økonomisk verdi, intellektuell eiendom, konkurransefortrinn eller geopolitisk betydning, noe som gjør disse organisasjonene sårbare for cybertrusler.

Mens hackere betraktes som eksterne snarere enn interne trusler, krever forebygging av cybertrusler effektive cybersikkerhetstiltak, omfattende sikkerhetspolicyer, opplæring av ansattes bevissthet, løpende sårbarhetsvurderinger og riktig cybersikkerhetshygiene for å beskytte sensitiv informasjon og redusere potensielle risikoer.