Reaktiv dataetterforskning er prosessen med å undersøke en datarelatert hendelse etter at den har skjedd. Målet med reaktiv dataetterforskning er å samle inn og analysere bevis for å identifisere gjerningsmannen og fastslå årsaken til hendelsen.

Reaktiv dataetterforskning brukes ofte i følgende scenarier:

* Når et datasystem er blitt hacket

* Når data har blitt stjålet eller ødelagt

* Når en datamaskin har blitt brukt til å begå en forbrytelse

Reaktiv datamaskinetterforskning innebærer følgende trinn:

1. Identifikasjon: Det første trinnet er å identifisere hendelsen og bestemme omfanget. Dette inkluderer innsamling av informasjon om de berørte systemene, arten av hendelsen og den potensielle konsekvensen av hendelsen.

2. Innhold: Det neste trinnet er å begrense hendelsen for å forhindre ytterligere skade. Dette kan innebære å isolere de berørte systemene, koble dem fra nettverket og slå dem av.

3. Bevaring: Når hendelsen er begrenset, må bevisene bevares. Dette innebærer å lage et rettsmedisinsk bilde av de berørte systemene og lagre bildet på et sikkert sted.

4. Analyse: Det neste trinnet er å analysere bevisene for å identifisere gjerningsmannen og fastslå årsaken til hendelsen. Dette kan innebære bruk av rettsmedisinske verktøy for å undersøke systemfilene, hendelsesloggene og nettverkstrafikken.

5. Rapportering: Det siste trinnet er å generere en rapport som dokumenterer funnene fra undersøkelsen. Denne rapporten bør leveres til de aktuelle myndighetene, for eksempel rettshåndhevelse eller ledelse.

Reaktiv dataetterforskning er en kompleks og utfordrende prosess, men den er avgjørende for å undersøke datarelaterte hendelser og sikre datasystemers sikkerhet.