IPv6 (Internet Protocol versjon 6) er den nyeste versjonen av Internet Protocol (IP). Den ble utviklet for å løse problemet med IPv4-adresseutmattelse. IPv4 bruker et 32-bits adresserom, som tillater omtrent 4,3 milliarder unike adresser. Men med den raske veksten av Internett ble det klart at denne adresseplassen til slutt ville bli oppbrukt.

IPv6 bruker et 128-bits adresserom, som tillater omtrent 3,4 * 10^38 unike adresser. Dette er en enorm økning i forhold til antallet IPv4-adresser, og det er usannsynlig at denne adresseplassen noen gang vil bli oppbrukt.

IPv6-adresser er representert som åtte grupper med fire heksadesimale sifre, atskilt med kolon. For eksempel er følgende en IPv6-adresse:

```

2001:0db8:85a3:0000:0000:8a2e:0370:7334

```

De fire første gruppene med sifre representerer nettverksprefikset, og de fire siste gruppene med sifre representerer vertsidentifikatoren.

Det er flere fordeler med å bruke IPv6 fremfor IPv4. Disse fordelene inkluderer:

* Mye større adresseplass: IPv6 gir en mye større adresseplass enn IPv4, noe som betyr at det er mindre sjanse for adresseutmattelse.

* Forbedret sikkerhet: IPv6 inkluderer flere sikkerhetsfunksjoner som ikke er tilgjengelige i IPv4, for eksempel IPsec.

* Økt effektivitet: IPv6 bruker et mer effektivt overskriftsformat enn IPv4, noe som reduserer kostnadene ved behandling av IP-pakker.

* Bedre støtte for mobilitet: IPv6 gir bedre støtte for mobilitet enn IPv4, noe som gjør den ideell for bruk på mobile enheter.

IPv6 er fremtiden til Internett, og det er viktig for nettverksadministratorer å være kjent med denne protokollen.