En IP-adresse (Internet Protocol address) er en unik numerisk etikett som tildeles hver enhet som er koblet til et datanettverk som bruker Internett-protokollen for kommunikasjon. Den fungerer som en identifikator og plasseringsadresse for hver enhet på nettverket, slik at enheter kan kommunisere med hverandre. IP-adresser er avgjørende for ruting og levering av datapakker over internett og andre IP-nettverk.
Versjoner av IP-adresser
Det er to hovedversjoner av IP-adresser:
1. IPv4 (Internet Protocol versjon 4) :Dette er den mest brukte versjonen av IP-adresser og har vært grunnlaget for internett siden de første dagene. IPv4-adresser består av 32 biter, uttrykt som fire tall atskilt med punktum (prikker). Hvert tall kan variere fra 0 til 255, noe som resulterer i totalt ca. 4,3 milliarder mulige IPv4-adresser. På grunn av ulike ineffektiviteter og reserverte adresser er imidlertid det faktiske antallet brukbare IPv4-adresser mye mindre.
Eksempel på IPv4-adresse:192.168.1.50
2. IPv6 (Internet Protocol versjon 6) :IPv6 ble utviklet for å adressere begrensningene til IPv4, spesielt det begrensede antallet tilgjengelige adresser. IPv6-adresser består av 128 biter, noe som gir et enormt utvidet adresseområde. IPv6-adresser er representert som åtte grupper med fire heksadesimale sifre, atskilt med kolon (:). Hvert heksadesimalt siffer kan variere fra 0 til F (representerer tallene 0 til 15).
Eksempel på IPv6-adresse:2001:0db8:85a3:0000:0000:8a2e:0370:7334
Format på IP-adresse
IP-adresser kan kategoriseres i forskjellige klasser basert på deres første oktett (det første tallet). Hver klasse har et spesifikt utvalg av mulige IP-adresser og tjener et distinkt formål. De fem hovedklassene av IP-adresser er:
1. Klasse A: Klasse A IP-adresser starter med et tall mellom 1 og 126. Den første oktetten representerer nettverksdelen, og de resterende oktettene representerer vertsdelen.
2. Klasse B: Klasse B IP-adresser starter med et tall mellom 128 og 191. De to første oktettene representerer nettverksdelen, og de resterende oktettene representerer vertsdelen.
3. Klasse C: Klasse C IP-adresser starter med et tall mellom 192 og 223. De tre første oktettene representerer nettverksdelen, og den siste oktetten representerer vertsdelen.
4. Klasse D: Klasse D IP-adresser starter med et tall mellom 224 og 239 og brukes til multicasting, som gjør at datapakker kan sendes til flere mottakere samtidig.
5. Klasse E: Klasse E IP-adresser starter med et tall mellom 240 og 255 og er reservert for fremtidig bruk eller forskningsformål.
I tillegg til disse klassene finnes det også private IP-adresser som brukes innenfor private nettverk og som ikke kan nås direkte fra internett. Disse private IP-adressene inkluderer:
- 10.0.0.0 til 10.255.255.255
- 172.16.0.0 til 172.31.255.255
- 192.168.0.0 til 192.168.255.255
Å forstå IP-adresser er avgjørende for nettverkskonfigurasjon, feilsøking og kommunikasjon mellom enheter på et nettverk. IPv6 erstatter gradvis IPv4 ettersom flere og flere enheter kobler seg til internett, og krever det større adresseområdet som IPv6 gir.
