OTF (OpenType Font) og TTF (TrueType Font) er to av de vanligste skriftformatene som brukes i dag. Begge formatene brukes til å lagre og vise skrifter på datamaskiner, men det er noen viktige forskjeller mellom dem.

OTF er et mer moderne skriftformat som ble utviklet av Microsoft og Adobe på slutten av 1990-tallet. OTF-fonter er basert på PostScript-skriftformatet, som brukes av profesjonelle skrivere. OTF-fonter kan inneholde en rekke funksjoner, inkludert flere glyfer, ligaturer og kernepar. De kan også brukes til å lage variable fonter, som kan justeres til forskjellige størrelser og vekter.

TTF er et eldre skriftformat som ble utviklet av Apple på begynnelsen av 1980-tallet. TTF-fonter er basert på TrueType-skriftformatet, som ble designet for å være kompatibelt med både Macintosh- og Windows-datamaskiner. TTF-fonter kan inneholde færre funksjoner enn OTF-fonter, og de kan ikke brukes til å lage variable fonter.

Her er en tabell som oppsummerer de viktigste forskjellene mellom OTF- og TTF-fonter:

| Funksjon | OTF | TTF |

|---|---|---|

| Format | Moderne | Eldre |

| Basert på | PostScript | TrueType |

| Funksjoner | Kan inneholde flere glyfer, ligaturer og kerning-par; kan brukes til å lage variable fonter | Kan inneholde færre funksjoner enn OTF-fonter; kan ikke brukes til å lage variable fonter |

| Kompatibilitet | Kompatibel med både Macintosh- og Windows-datamaskiner | Kompatibel med både Macintosh- og Windows-datamaskiner |

Generelt anses OTF-fonter for å være overlegne TTF-fonter. De tilbyr flere funksjoner og er mer allsidige, noe som gjør dem til et bedre valg for profesjonelle designere. Imidlertid er TTF-fonter fortsatt mye brukt og foretrekkes ofte av kompatibilitetshensyn.