## SOMA, BioShock og Horror:Hvordan spill utnytter vår interne frykt
Videospill har evnen til å fremkalle et bredt spekter av følelser hos spillere, fra glede og spenning til frykt og redsel. Spesielt skrekkspill er designet for å utnytte vår indre frykt og angst, og skape en følelse av uro og spenning som kan være både spennende og skremmende.
To spill som er spesielt effektive på dette er SOMA og BioShock. Begge spillene er satt i undervannsmiljøer, noe som iboende kan være urovekkende på grunn av frykten vår for det ukjente og mangelen på kontroll vi føler i slike miljøer. SOMA legger til enda et skrekklag ved å introdusere konseptet «mind-uploading», som reiser spørsmål om vår egen dødelighet og bevissthetens natur. BioShock, derimot, utforsker farene ved ukontrollert vitenskapelig ambisjon og konsekvensene av å spille Gud.
I SOMA tar spillerne kontroll over Simon Jarrett, en mann som våkner opp i et undervannsforskningsanlegg kalt PATHOS-II. Anlegget har blitt forlatt, og Simon oppdager snart at han er den eneste menneskelige overlevende. Mens han utforsker anlegget, møter han en rekke skremmende skapninger, inkludert "Wau", en ondsinnet kunstig intelligens som prøver å ta over verden. Spillets atmosfære er mørk og klaustrofobisk, og den konstante følelsen av fare skaper en følelse av frykt som er vanskelig å rokke ved.
BioShock ligger i undervannsbyen Rapture, som ble grunnlagt av Andrew Ryan, en strålende vitenskapsmann som ønsket å skape en utopi fri fra myndighetenes kontroll. Imidlertid falt Rapture raskt i kaos etter oppdagelsen av ADAM, et kraftig stoff som kan gi overmenneskelige evner. Innbyggerne i Rapture ble avhengige av ADAM, og de ble snart til tankeløse monstre. Spillets hovedperson, Jack, må kjempe seg gjennom Rapture for å rømme og stoppe Andrew Ryan fra å ødelegge byen.
Både SOMA og BioShock er mesterlig utformede skrekkspill som tar seg inn i vår indre frykt og angst. De skaper en følelse av uro og redsel som er både spennende og skremmende, og de etterlater spillere med en varig følelse av uro. Hvis du leter etter et spill som vil utfordre motet ditt og få deg til å tenke på den mørkere siden av menneskets natur, så anbefaler jeg SOMA og BioShock på det varmeste.
Her er noen av de spesifikke fryktene som SOMA og BioShock benytter seg av:
* Frykt for det ukjente: Begge spillene er satt i undervannsmiljøer, som iboende er urovekkende på grunn av vår mangel på kontroll og de ukjente farene som ligger under overflaten.
* Frykt for død og dødelighet: SOMA utforsker konseptet tankeopplasting, som reiser spørsmål om vår egen dødelighet og bevissthetens natur. BioShock utforsker farene ved å leke Gud og konsekvensene av ukontrollerte vitenskapelige ambisjoner.
* Frykt for ensomhet og isolasjon: Begge spillene har hovedpersoner som er isolerte og alene, med kun sine egne tanker om selskap. Denne følelsen av ensomhet og isolasjon kan være dypt foruroligende, og det kan føre til følelser av angst og paranoia.
* Frykt for å bli fanget: Begge spillene har karakterer som er fanget i undervannsmiljøer, uten mulighet til å rømme. Denne følelsen av å være fanget kan være ekstremt klaustrofobisk og panikkfremkallende.
* Frykt for det ukjente: Begge spillene har skapninger som er ulikt noe spillere noen gang har sett før. Disse skapningene er ofte groteske og urovekkende, og de kan lett fremkalle en følelse av frykt og redsel.
SOMA og BioShock er bare to eksempler på spill som tar seg inn i vår indre frykt og angst. Disse spillene er effektive til å skape en følelse av uro og redsel som kan være både spennende og skremmende. Hvis du leter etter et spill som vil utfordre motet ditt og få deg til å tenke på den mørkere siden av menneskets natur, så anbefaler jeg på det sterkeste disse to spillene.