I jakten på å ta den perfekte selfien, har noen individer engasjert seg i farlige og livstruende situasjoner, noe som har ført til det uheldige fenomenet kjent som «død ved selfie». Dette konseptet refererer til dødsulykker som oppstår mens du tar selfies, som ofte involverer risikabel atferd som å posere i farlige høyder, prøve ekstreme stunts eller samhandle med farlige gjenstander.
Årsakene til at folk er villige til å risikere livet for en selfie kan tilskrives en kombinasjon av psykologiske, sosiale og teknologiske faktorer:
1. Validering av sosiale medier: I sosiale mediers tidsalder er individer ofte drevet av ønsket om sosial validering og godkjenning. Å legge ut en unik eller vågal selfie kan få oppmerksomhet, likes og kommentarer, og skape en følelse av bekreftelse og positiv selvtillit.
2. Spenningssøkende atferd: Noen individer engasjerer seg i farlige aktiviteter for spenningen og spenningen det gir. Å ta en selfie i en farefull situasjon kan gi et adrenalinrush, og tilby midlertidig følelsesmessig tilfredsstillelse og en følelse av prestasjon.
3. Gruppepress: I gruppesammenheng kan det være gruppepress for å delta i risikoatferd. Venner eller jevnaldrende kan oppmuntre hverandre til å ta farlige selfies, og skape en sosial dynamikk som ser bort fra potensielle konsekvenser.
4. Mangel på risikovurdering: I øyeblikkets hete kan det hende at enkeltpersoner ikke fullt ut vurderer risikoen forbundet med å ta en bestemt selfie. De kan undervurdere de potensielle farene, enten på grunn av impulsivitet eller en falsk følelse av tillit til deres evner.
5. Ønske om unikhet: I en tid der alle er bevæpnet med en kameratelefon, er det et ønske om å skille seg ut og fange unike øyeblikk. Denne jakten på utmerkelse kan føre til at folk tar ekstraordinære risikoer for å lage visuelt overbevisende innhold.
6. Påvirkning av kjendiser og sosiale medier-trender: Kjendiser og sosiale medier-påvirkere deltar ofte i farlige stunts eller besøker farlige steder, noe som bidrar til normalisering av slik atferd. Fans kan bli inspirert av disse personene, noe som fører til kopieringsadferd og risikable selfies.
7. Teknologiske aktiverere: Fremskrittene innen smarttelefonkameraer og selfie-pinner har gjort det lettere for enkeltpersoner å fange prekære øyeblikk. Disse teknologiske verktøyene letter muligheten til å ta selfies i avsidesliggende, høye eller utfordrende miljøer.
8. Begrenset risikobevissthet: Noen steder kan ha iboende farer som ikke er umiddelbart synlige. Mangel på riktige advarselsskilt eller forkunnskap om potensielle farer kan bidra til en undervurdering av risiko.
9. Kulturelle faktorer: I visse kulturer er det å ta risiko og vise mot høyt verdsatte egenskaper. Dette kulturelle bakteppet kan påvirke enkeltpersoner til å engasjere seg i farlig atferd for å vise tapperhet eller imponere sine jevnaldrende.
10. Psykiske helseproblemer: I noen tilfeller kan individer som engasjerer seg i dødsforaktende selfies slite med psykiske problemer, som depresjon, angst eller narsissistiske tendenser. Disse forholdene kan påvirke dømmekraften og øke sannsynligheten for risikabel atferd.
For å forhindre død ved selfie-hendelser, er det avgjørende for enkeltpersoner å prioritere sin sikkerhet og ta ansvarlige valg. Sikkerhet bør alltid komme før du tar det perfekte bildet. Sosiale medieplattformer kan også spille en rolle ved å flagge eller fjerne potensielt farlig innhold og fremme sikkerhetsbevissthet. Ved å gjenkjenne de ulike faktorene som driver denne atferden, kan enkeltpersoner og samfunnet samarbeide for å minimere risikoen for selfie-relaterte dødsulykker.
