Det siste tiåret har sosiale medier dukket opp som et kraftig verktøy for politisk kommunikasjon og mobilisering. Imidlertid har det også blitt stadig tydeligere at sosiale medier kan brukes til å manipulere opinionen og undergrave demokratiske prosesser.

En fersk studie fra Oxford Universitys Computational Propaganda Research Project (CPR) fant at minst 30 regjeringer har brukt sosiale medier til å spre feilinformasjon, undertrykke dissens og blande seg inn i valg.

Taktikken for digital valgmanipulasjon

HLR-studien identifiserte en rekke vanlige taktikker brukt av regjeringer for å manipulere valg gjennom sosiale medier:

* Opprette og spre falske nyheter: Dette er en av de vanligste taktikkene som brukes av regjeringer for å spre feilinformasjon og påvirke opinionen. Falske nyhetsartikler er ofte laget for å være oppsiktsvekkende og vekke oppmerksomhet, og de kan enkelt spres gjennom sosiale medier.

* Undertrykkelse av dissens: Regjeringer bruker ofte sosiale medier for å undertrykke dissens og tie kritiske røster. Dette kan gjøres ved å slette innlegg, blokkere brukere og til og med stenge hele sosiale medieplattformer.

* Kjøpe følgere og likes: Myndigheter kan også bruke sosiale medier for å øke populariteten ved å kjøpe følgere og likes. Dette kan skape en illusjon av offentlig støtte, og det kan gjøre det vanskeligere for opposisjonskandidater å konkurrere.

* Bruke roboter til å spre propaganda: Bots er automatiserte kontoer som kan brukes til å spre propaganda og forsterke visse meldinger. Bots kan programmeres til å legge ut spesifikke meldinger til bestemte tider, og de kan også brukes til å samhandle med andre brukere på en måte som gjør at de fremstår som mer troverdige.

* Målretting mot bestemte grupper av velgere: Myndigheter kan bruke sosiale medier til å målrette mot bestemte grupper av velgere med skreddersydde budskap. Dette kan gjøres ved å bruke demografi, psykografikk og andre data for å identifisere potensielle støttespillere.

Konsekvensen av digital valgmanipulasjon

Digital valgmanipulasjon kan ha en betydelig innvirkning på utfallet av valg. Ved å spre feilinformasjon, undertrykke dissens og målrette mot bestemte grupper av velgere, kan regjeringer vippe spillefeltet til deres fordel og gjøre det vanskeligere for opposisjonskandidater å konkurrere.

I tillegg kan digital valgmanipulasjon undergrave offentlighetens tillit til den demokratiske prosessen. Når folk føler at stemmene deres ikke telles opp eller at systemet er rigget, er det mindre sannsynlig at de deltar i den politiske prosessen. Dette kan føre til en nedgang i samfunnsengasjement og en svekkelse av demokratiske institusjoner.

Konklusjon

Digital valgmanipulasjon er en alvorlig trussel mot demokratiet. Det er en taktikk som blir brukt av regjeringer over hele verden for å undergrave den demokratiske prosessen og opprettholde deres makt. Det er viktig å være klar over taktikken som brukes, og ta skritt for å beskytte oss mot deres påvirkning.

Her er noen ting du kan gjøre for å beskytte deg mot digital valgmanipulasjon:

* Vær skeptisk til informasjon du ser på sosiale medier. Ikke del artikler eller innlegg som du ikke stoler på, og sørg for å sjekke kildene til informasjonen din før du tror det.

* Ikke vær redd for å si ifra. Hvis du ser noe du mener er usant eller misvisende, ikke vær redd for å si ifra. Du kan kommentere innlegg, dele dine egne tanker og til og med rapportere brukere som sprer feilinformasjon.

* Støtt uavhengig journalistikk. Uavhengige journalister er avgjørende for å holde myndighetene ansvarlige og gi publikum nøyaktig informasjon. Støtt dem ved å abonnere på publikasjonene deres og donere til deres formål.

* Stem. Den beste måten å beskytte demokratiet på er å stemme. Når du stemmer, gjør du din stemme hørt og du er med på å velge lederne som skal representere deg.