I 2015 gjorde en gruppe forskere fra University of Cambridge en oppsiktsvekkende oppdagelse:en type melorm kunne spise og fordøye polystyren, en vanlig plast som brukes i matemballasje og engangsbestikk. Dette funnet økte muligheten for at melorm kunne brukes til å rydde deponier for plastavfall.

Melormene det er snakk om er larvene til mørkebillen (Tenebrio molitor). De er hjemmehørende i Europa og Nord-Amerika og brukes ofte som kjæledyrfôr. Melorm er glupske spisere og kan konsumere et bredt utvalg av materialer, inkludert plast.

I Cambridge-studien ble melorm fôret med en diett av polystyren i flere uker. Forskerne fant ut at melormene var i stand til å fordøye plasten og omdanne den til energi. Melormene gikk også opp i vekt og fikk flere avkom enn melormene som ble matet med tradisjonell mat.

Studiens funn tyder på at melorm kan brukes til å bryte ned plastavfall til mindre biter som lettere kan resirkuleres. Dette kan bidra til å redusere mengden plast som havner på søppelfyllinger og hav.

Kunne melorm fjerne søppelfyllinger?

Muligheten for melorm å rydde deponier for plastavfall er betydelig. Ifølge Verdensbanken genereres det rundt 2 milliarder tonn avfall hvert år globalt. Av det er ca 30 % plast. Bare i USA havner rundt 33 millioner tonn plast på søppelfyllinger hvert år.

Melorm kan potensielt bidra til å redusere mengden plastavfall på søppelfyllinger ved å konsumere og fordøye det. Ved å bryte ned plast i mindre biter kan melorm gjøre det lettere å resirkulere. Dette kan spare energi og ressurser og redusere miljøbelastningen fra plastavfall.

Utfordringer med å bruke melorm til å rydde søppelfyllinger

Til tross for de potensielle fordelene ved å bruke melorm for å rydde søppelfyllinger, er det noen utfordringer å overvinne. En utfordring er kostnadene ved oppdrett av melorm i stor skala. Melorm krever mye mat og plass, og det kan ta flere måneder før de blir modne. Det betyr at det vil bli kostbart å produsere nok melorm til å rydde deponier for plastavfall.

En annen utfordring er mangelen på infrastruktur for å behandle plastavfall til en form som melorm kan spise. Plastavfall må renses og rives før det kan gis til melorm. Denne prosessen kan være tidkrevende og kostbar.

Til slutt er det spørsmålet om hva de skal gjøre med melormene når de har spist opp plasten. Melorm kan brukes som dyrefôr eller kompost, men det er ikke noe stort marked for melorm for noen av disse formålene.

Konklusjon

Muligheten for melorm å rydde deponier for plastavfall er betydelig. Det er imidlertid noen utfordringer å overkomme før melorm kan brukes i stor skala. Med videre forskning og utvikling kan melorm en dag spille en rolle i å redusere miljøbelastningen av plastavfall.