HDD (Hard Disk Drive) og FDD (Floppy Disk Drive) er begge lagringsenheter som brukes i datamaskiner, men de skiller seg betydelig ut når det gjelder teknologi, kapasitet og bruk. Her er hovedforskjellene mellom HDD og FDD:

Teknologi:

- HDD:HDD-er bruker magnetisk opptaksteknologi for å lagre og hente data. De består av spinnende disker belagt med et magnetisk materiale, og data skrives og leses ved hjelp av lese-/skrivehoder som beveger seg over diskoverflaten.

- FDD:FDDer bruker derimot magnetbåndteknologi. De består av en fleksibel plastdiskett eller "diskett" innelukket i et beskyttende omslag. Data lagres på disketten ved å magnetisere bittesmå partikler på båndet, og et lese-/skrivehode leser og skriver data ved å komme i kontakt med disketten.

Kapasitet:

- HDD:HDD-er har mye større lagringskapasitet sammenlignet med FDD-er. Moderne harddisker kan lagre terabyte (TB) med data, mens eldre harddisker hadde kapasiteter fra noen få megabyte (MB) til gigabyte (GB).

- FDD:FDDer har begrenset lagringskapasitet. Standard disketter som brukes i FDD-er har vanligvis kapasiteter fra 1,44 MB til 2,88 MB, som er langt mindre enn selv de minste harddiskene.

Bruk:

- HDD:HDD-er brukes primært til langtidslagring av store mengder data, som operativsystemer, applikasjoner, programvare og brukerfiler. De er installert inne i datamaskindekselet og nås via datamaskinens operativsystem.

- FDD:FDDer, på grunn av deres lave lagringskapasitet, ble ofte brukt tidligere for dataoverføring og midlertidig lagring. De var spesielt nyttige ved overføring av filer mellom datamaskiner som ikke hadde nettverkstilkobling. Men med fremskritt av teknologi og tilgjengeligheten av lagringsenheter med høyere kapasitet som USB-flash-stasjoner og bærbare harddisker, har FDD-er blitt stort sett foreldet.

Oppsummert er HDD-er lagringsenheter med høy kapasitet som brukes til langsiktig datalagring og er en nødvendig komponent i enhver moderne datamaskin. FDD-er, selv om de en gang var mye brukt, er erstattet av mer praktiske lagringsalternativer med høyere kapasitet, og finnes sjelden i moderne dataenheter.