Optiske disker betraktes som lagringsenheter med direkte tilgang, noe som betyr at de gir direkte og umiddelbar tilgang til alle filer eller data på disken uten å måtte lese gjennom en stor mengde sekvensielle data først.

I motsetning til magnetbånd, som krever sekvensiell tilgang, bruker optiske disker en laser til å lese og skrive data på bestemte spor og sektorer, noe som muliggjør raskere gjenfinning og lagring av informasjon. Denne funksjonen gjør dem sammenlignbare med andre enheter med direkte tilgang som harddisker (HDDer) når det gjelder tilgangstid og fleksibilitet, men de er forskjellige når det gjelder lagringskapasitet og visse tekniske egenskaper.

Optiske diskstasjoner, som CD-ROM, DVD-ROM og Blu-ray-stasjoner, er spesielt utviklet for å lese og skrive data på spesialiserte optiske disker, som kan lagre store mengder informasjon i et relativt kompakt og holdbart format. Ved å bruke lasere for å nøyaktig lokalisere og hente data, gir optiske disker rask tilgang til lagrede filer og brukes ofte til multimedieinnhold, sikkerhetskopiering av data og programvaredistribusjon på grunn av deres høye datakapasitet.