Serielle lagringsenheter lagre og hente data én bit om gangen. Dette gjør dem tregere enn parallelle lagringsenheter, som kan lagre og hente data flere biter om gangen. Imidlertid er serielle lagringsenheter også rimeligere og mer kompakte enn parallelle lagringsenheter.
Noen eksempler på serielle lagringsenheter inkluderer:
* Magnetisk tape: Magnettape er en tynn stripe av plast belagt med et magnetisk materiale. Data lagres på båndet ved å magnetisere materialet i forskjellige mønstre. Magnettape er et relativt billig lagringsmedium, men det er også tregt og har begrenset kapasitet.
* Floppydisker: Disketter er små, fleksible disker som er laget av plast. Data lagres på disken ved å magnetisere overflaten på disken. Disketter er rimelige og bærbare, men de har begrenset kapasitet og er ikke særlig holdbare.
* Harddisker: Harddisker (HDDer) er stive disker som er laget av metall eller glass. Data lagres på disken ved å magnetisere overflaten på disken. HDD-er er raskere og har større kapasitet enn disketter, men de er også dyrere og mindre bærbare.
* Solid-state-stasjoner: Solid-state-stasjoner (SSD-er) er lagringsenheter som bruker flash-minne til å lagre data. Flash-minne er en type ikke-flyktig minne som kan slettes og omskrives mange ganger. SSD-er er raskere og mer pålitelige enn HDD-er, men de er også dyrere.
* Optiske stasjoner: Optiske stasjoner bruker lasere til å lese og skrive data fra optiske plater, for eksempel CDer, DVDer og Blu-ray-plater. Optiske stasjoner er relativt rimelige og har stor kapasitet, men de er tregere enn SSD-er og HDD-er.
