1. Filallokeringstabell (FAT) fragmentering: Når du lagrer en ny fil på stasjonen, tildeler Windows klynger (fysiske blokker med lagringsplass) for å lagre dataene. Over tid, når du sletter filer og oppretter nye, blir klyngene som er allokert til de slettede filene tomme. FAT-oppføringene for disse klyngene forblir imidlertid på plass, og hindrer Windows i å overskrive dem med nye data. Denne fragmenteringen kan redusere filtilgangen og systemytelsen.

2. Diskdefragmentering: For å håndtere FAT-fragmentering kan Windows utføre diskdefragmentering, en prosess som omorganiserer klyngene på disken for å redusere fragmentering og optimalisere datatilgang. Under defragmentering flytter Windows data fra fragmenterte klynger til sammenhengende klynger, noe som gjør filtilgangen mer effektiv.

3. Dataomfordeling og slitasjeutjevning: Når du fortsetter å skrive, slette og omskrive data til stasjonen din, slites NAND-flashcellene som lagrer dataene til slutt ut. For å håndtere slitasjeutjevning bruker moderne solid-state-stasjoner (SSD-er) algoritmer for å jevnt fordele skrivinger på tvers av forskjellige minneceller og forlenge levetiden. Denne prosessen kan innebære flytting av data mellom celler og omfordeling av klynger.

4. TRIM-kommando: For å opprettholde stasjonens effektivitet bruker Windows TRIM-kommandoen for å informere SSD-er når data er slettet. Denne kommandoen lar SSD-en slette unødvendige datablokker, frigjør lagringsplass og forbedrer ytelsen.

5. Kjørekapasitetsreduksjon: Over tid kan de kontinuerlige skrive-slettesyklusene redusere den totale kapasiteten til SSD-er. Dette er fordi hver celle har et begrenset antall skrivesykluser før den blir upålitelig. For å dempe dette implementerer SSD-er overprovisioning, der en del av stasjonens kapasitet er reservert og ikke tilgjengelig for brukeren. Denne reservekapasiteten kan brukes til slitasjeutjevning og forlengelse av drevets levetid.