En slavedrift eller slaveraid var en militær praksis som historisk ble brukt i mange områder av verden for å skaffe slaver. Det skiller seg fra vanlige militære kampanjer ved sitt primære fokus på å ta menneskelige fanger i stedet for å skaffe seg territorium eller ressurser.

Det ble praktisert i Afrika å skaffe slaver som skulle selges til den arabiske/islamske verden via trans-Sahara slaveruter; i Europa for å skaffe slaver i hedenske nasjoner for å selge som slaver; av portugisiske, nederlandske og andre slavere for å skaffe og transportere slaver fra Afrika til forskjellige kolonier i den nye verden; av kristne nasjoner på Barbarykysten for å erobre fanger for bysseslaveri; og av de osmanske tyrkerne for å skaffe en kilde til janitsjartropper og kvinner for deres harem.

Slaveangrep var en vanlig praksis for flere afrikanske riker og folkeslag, inkludert Dahomey, Akan, Oyo og Zulu-riket, samt arabiske folk som Zanj, Zanzibar-sultanatet og flere omanske arabiske sjeikdømmer.