- Redusert diskplass overhead: Hver klynge tar opp en fast mengde diskplass, uavhengig av hvor mye data som er lagret i den. Hvis antallet sektorer per klynge er lite, vil det være mindre bortkastet diskplass.

- Forbedret ytelse for små filer: Små filer vil bli lagret i en enkelt klynge, noe som betyr at de kan nås raskere enn filer som er spredt over flere klynger.

- Redusert fragmentering: Fragmentering oppstår når data lagres i ikke-sammenhengende klynger. Med et lite antall sektorer per klynge, er det mindre sjanse for at filer blir fragmentert.

Ulemper ved å ha et lite antall sektorer per diskklynge:

- Økt disktilgangstid: Fordi hver klynge er mindre, tar det mer tid å lese eller skrive data fra en diskklynge. Dette kan redusere ytelsen til datamaskinen, spesielt for store filer.

- Økt minnebruk: Operativsystemet må holde styr på plasseringen til hver klynge på disken. Med et lite antall sektorer per klynge er det flere klynger å holde styr på, noe som kan øke mengden minne som operativsystemet bruker.

- Redusert fleksibilitet: Med et lite antall sektorer per klynge kan det hende du ikke kan lagre mengden data du trenger i en enkelt klynge. Dette kan være et problem for store filer, for eksempel videofiler eller databasefiler.