I sammenheng med disketter refererer harde sektorer og myke sektorer til de forskjellige metodene for å lagre data på disken.

Harde sektorer :I en hard sektor-diskett er disken delt inn i fysiske sektorer som er tydelig markert med indekshull på diskoverflaten. Hver sektor identifiseres med et unikt sektornummer, og datamaskinen kan få direkte tilgang til hvilken som helst sektor på disken. Hardsektordisker ble ofte brukt i de tidlige dagene av databehandling, for eksempel med 8-tommers og 5,25-tommers disketter.

Myke sektorer :I en diskett med myk sektor har ikke disken fysiske indekshull. I stedet bestemmes begynnelsen og slutten av hver sektor av magnetiske mønstre kalt sektormerker eller adressemerker skrevet på diskoverflaten. Datamaskinen bruker disse merkene for å identifisere og få tilgang til sektorene. Myke sektordisker er mer fleksible og gir mulighet for høyere lagringskapasitet sammenlignet med harddisker. De ble standarden i senere generasjoner av disketter, for eksempel 3,5-tommers disker.

Her er en oppsummering av de viktigste forskjellene mellom harde og myke sektorer:

| Funksjon | Harde sektorer | Myke sektorer |

|---|---|---|

| Indekshull | Ja, fysiske hull på diskoverflaten | Nei, magnetiske merker (sektormerker) |

| Sektoridentifikasjon | Unike sektornummer | Magnetiske merker (adressemerker) |

| Fleksibilitet | Mindre fleksibel | Mer fleksibel |

| Lagringskapasitet | Nedre | Høyere |

| Vanlig bruk | Tidlige disketter (8-tommers og 5,25-tommers) | Senere disketter (3,5-tommers) |

Myke sektordisketter ble etter hvert det dominerende formatet på grunn av deres økte lagringskapasitet og fleksibilitet i adresseringssektorer.