De to hovedtypene for lagring i et datasystem er:

1. Primær lagring (hovedminne eller RAM):

- Raskere :Primærlagring er mye raskere enn sekundærlagring ettersom den er bygget ved hjelp av halvlederminne som DRAM (Dynamic Random Access Memory). Data kan nås og hentes raskt i RAM.

- Midlertidige data :RAM er flyktig minne, noe som betyr at det krever strøm for å beholde data. Når strømmen slås av eller minnet ikke brukes, går dataene som er lagret i RAM tapt. Derfor inneholder den først og fremst instruksjoner og data som for øyeblikket behandles av CPU.

2. Sekundær lagring (tilleggsminne):

- Saktere :Sammenlignet med RAM er sekundærlagring tregere når det gjelder datatilgangshastighet. Den består vanligvis av harddisker (HDD), solid-state-stasjoner (SSD) eller andre lagringsenheter som bruker magnetisk eller optisk teknologi.

- Permanente data :Sekundær lagring er ikke-flyktig, noe som betyr at den beholder data selv når strømmen er slått av. Dette gjør den egnet for lagring av data som ikke trenger umiddelbar tilgang og som må oppbevares over lang tid. Eksempler inkluderer brukerfiler, applikasjoner, videoer, bilder og dokumenter.

Oppsummert er primærlagring (RAM) raskere og holder data og instruksjoner som behandles for øyeblikket, mens sekundærlagring er tregere, men mer permanent, brukt til å lagre data som må bevares over en lengre periode.