Mengden data som kan lagres på en disk avhenger av flere faktorer, inkludert:

1. Diskstørrelse: Dette er den mest åpenbare faktoren. Større disker kan lagre mer data. Diskstørrelse måles vanligvis i gigabyte (GB) eller terabyte (TB).

2. Sektorstørrelse: Hver disk er delt inn i sektorer, som er den minste dataenhet som kan nås. Større sektorstørrelser gjør det mulig å lagres mer data i hver sektor.

3. Antall fat: Harddisk -stasjoner (HDDS) har flere tallerkener, som er sirkulære disker som lagrer data. Flere tallerkener betyr mer plass for data.

4. Antall hoder: Hver tallerken har et lese-/skrivehode som får tilgang til dataene. Flere hoder betyr at flere data kan nås samtidig, noe som forbedrer ytelsen.

5. Datatetthet: Dette refererer til mengden data som kan lagres i et gitt område av disken. Høyere datatetthet betyr at mer data kan lagres på samme rom.

6. Filsystem: Filsystemet som brukes til å organisere data på disken påvirker også lagringskapasitet. Noen filsystemer er mer effektive enn andre, noe som gjør at mer data kan lagres på samme rom.

7. Diskformat: Ulike disker har forskjellige formater, som påvirker lagringskapasiteten. For eksempel kan en DVD-ROM lagre mer data enn en CD-ROM.

8. Disktype: Skjæretypen påvirker også lagringskapasiteten. For eksempel er solid-state-stasjoner (SSD-er) generelt tettere enn HDD-er, slik at de kan lagre mer data på samme rom.

9. Datakomprimering: Å komprimere data kan redusere mengden plass det tar opp på disken.

10. Diskfeilkorreksjon: Feilkorrigeringskoder tar opp en viss lagringsplass, noe som reduserer den brukbare kapasiteten.

Det er viktig å merke seg at disse faktorene kan samhandle med hverandre. For eksempel kan en disk med stor sektorstørrelse være i stand til å lagre mer data, men det kan også kreve en høyere datatetthet for å oppnå samme lagringskapasitet.