Typer lagringssystemer og deres forskjeller

Lagringssystemer er kategorisert basert på forskjellige faktorer, for eksempel tilgangsmetode , ytelse , kostnad , skalerbarhet , og bruk saker . Her er en oversikt over vanlige typer:

1. Basert på tilgangsmetode:

* Direct-Assated Storage (DAS):

* Koblet direkte til en enkelt server, vanligvis via SATA, SAS eller NVME -grensesnitt.

* Enkelt og kostnadseffektiv for små distribusjoner.

* Begrenset skalerbarhet og vanskelig å administrere for større miljøer.

* eksempler: Harddisker, SSD -er og RAID -matriser koblet direkte til servere.

* Network-Assated Storage (NAS):

* Dedikert enhet som gir tilgang på filnivå over et nettverk, ofte ved hjelp av protokoller som SMB/CIF eller NFS.

* Enkelt å administrere og skalere for delte lagringsbehov.

* Typisk brukt til fildeling, sikkerhetskopiering og mediestreaming.

* eksempler: Synologi, QNAP, Netgear Readynas.

* Lagringsområde Network (SAN):

* Høyhastighetsnettverk spesielt designet for lagringstilgang på blokknivå.

* Gir høy ytelse og lav latens for krevende applikasjoner.

* Bruker vanligvis fiberkanal eller Ethernet (ISCSI) protokoller.

* eksempler: EMC Vmax, NetApp AFF, IBM DS8000.

2. Basert på ytelse og kostnader:

* Harddisk -stasjoner (HDDS):

* Mekaniske stasjoner med spinnende tallerkener, og tilbyr høy kapasitet til en lav pris.

* Tregere ytelse enn SSD -er, utsatt for mekaniske feil.

* Passer for kjølerom, sikkerhetskopier og mindre krevende applikasjoner.

* solid-state-stasjoner (SSDS):

* Bruk flashminne for datalagring, og gir mye raskere ytelse enn HDD -er.

* Dyrere per GB enn HDD -er, men gir bedre holdbarhet og lavere strømforbruk.

* Ideell for krevende arbeidsmengder, databaser og ytelseskritiske applikasjoner.

* båndstasjoner:

* Bruk magnetbånd for langsiktig dataarkivering.

* Svært lave kostnader per GB, men langsom tilgangshastigheter og krever fysisk håndtering.

* Passer for sikkerhetskopiering, dataoppbevaring og katastrofegjenoppretting.

3. Basert på skalerbarhets- og brukssaker:

* Cloud Storage:

* Data lagret på servere administrert av en tredjepartsleverandør, tilgjengelig via Internett.

* Meget skalerbar og fleksibel, og tilbyr prising av betal-som-du-Go.

* Eksempler:Amazon S3, Google Cloud Storage, Azure Blob Storage.

* programvaredefinert lagring (SDS):

* Bruker programvare for å administrere og kontrollere lagringsressurser, og gir fleksibilitet og skalerbarhet.

* Aktiverer bruk av råvaremaskinvare og reduserer avhengigheten av proprietær maskinvare.

* Eksempler:Ceph, Glusterfs, OpenStack Swift.

4. Andre hensyn:

* Databeskyttelse: Raid, øyeblikksbilder, replikering og sikkerhetskopier er avgjørende for databeskyttelse.

* Sikkerhet: Tilgangskontroll, kryptering og datasikkerhetsfunksjoner er avgjørende for dataintegritet og personvern.

* Management: Enkel administrasjon, overvåkningsverktøy og automatiseringsfunksjoner påvirker valg av lagringssystem.

Velge riktig lagringssystem:

Det beste lagringssystemet avhenger av dine spesifikke krav, inkludert:

* Datatype og volum: Filbasert, blokknivå eller objektlagring? Hvor mye data må lagres?

* Krav til ytelse: Latens, IOPS og gjennomstrømningsbehov.

* Budsjett- og kostnadshensyn: Kostnad per GB, maskinvarevedlikehold og driftskostnader.

* skalerbarhets- og vekstplaner: Evne til enkelt å utvide kapasitet og ytelse.

* Sikkerhets- og databeskyttelsesbehov: Funksjoner for dataintegritet, tilgangskontroll og katastrofegjenoppretting.

Ved å evaluere disse faktorene nøye, kan du velge det mest passende lagringssystemet for dine behov.