Den eldste formen for datamaskindatelagring er uten tvil abacus . Selv om det ikke er en digital datamaskin i moderne forstand, er Abacus en mekanisk enhet som lar brukere representere og manipulere tall. Den har blitt brukt i tusenvis av år, med sin tidligste innspilte bruk som dateres tilbake til eldgamle Mesopotamia i 2400 f.Kr.

Her er grunnen til at abacus kan betraktes som en form for datalagring:

* Datarepresentasjon: Abacus bruker perler for å representere tall, og lagrer numeriske data effektivt.

* Manipulering og beregning: Arrangementet av perler tillater grunnleggende aritmetiske operasjoner som tillegg, subtraksjon, multiplikasjon og inndeling.

Selv om det ikke var elektronisk eller digital, fungerte Abacus som et grunnleggende verktøy for datalagring og beregning, og banet vei for senere fremskritt innen databehandling.

Det er viktig å merke seg at andre tidlige former for datalagring eksisterte, for eksempel:

* Clay tabletter: Brukes av gamle sivilisasjoner for registrering av informasjon.

* Papyrus ruller: En form for skrivemateriale brukt av de gamle egypterne.

* quipu: Et system med knyttede strenger brukt av Inca for å registrere data.

Imidlertid fungerte disse systemene først og fremst som opptaksmekanismer i stedet for aktiv datalagring og manipulasjonsenheter som Abacus.