I de tidlige dagene med personlig databehandling var CRT-skjermer (katodestrålerør) standardskjermen. Disse skjermene var klumpete og tunge, og de krevde mye strøm for å fungere. Imidlertid produserte de også et bilde av meget høy kvalitet, og de var relativt rimelige.

Etter hvert som LCD-skjermer (liquid crystal display) ble rimeligere og mer tilgjengelige, begynte CRT-skjermer å falle i unåde. LCD-skjermer er mye lettere og mer kompakte enn CRT-skjermer, og de krever ikke så mye strøm for å fungere. Imidlertid produserer de også et bilde av lavere kvalitet, og de kan være dyrere.

I noen tilfeller kan det likevel være å foretrekke å bruke en CRT-skjerm fremfor en LCD-skjerm. For eksempel er CRT-skjermer bedre egnet for spill og andre applikasjoner som krever rask responstid. I tillegg kan CRT-skjermer produsere et bredere spekter av farger enn LCD-skjermer.

For de fleste generelle applikasjoner er imidlertid LCD-skjermer det bedre valget. De er rimeligere, mer bærbare og gir et bilde av god kvalitet.

Her er noen spesifikke eksempler på situasjoner der det kan være å foretrekke å bruke en CRT-skjerm:

* Gaming: CRT-skjermer har en raskere responstid enn LCD-skjermer, noe som gjør dem bedre egnet for spill.

* Videoredigering: CRT-skjermer kan produsere et bredere spekter av farger enn LCD-skjermer, noe som gjør dem bedre egnet for videoredigering.

* Grafisk design: CRT-skjermer kan produsere et bilde av høyere kvalitet enn LCD-skjermer, noe som gjør dem bedre egnet for grafisk design.

Samlet sett er CRT-skjermer fortsatt et godt alternativ for enkelte applikasjoner. Men for de fleste generelle applikasjoner er LCD-skjermer det bedre valget.