Overvåkingsprogram i mikroprosessor:
Et skjermprogram, også kjent som en systemmonitor eller programvaremonitor, er en spesiell type programvare som brukes i mikroprosessorsystemer for lavnivåfeilsøking og systemvedlikehold. Det gir et tekstbasert brukergrensesnitt som lar brukeren samhandle med mikroprosessoren og utføre ulike oppgaver, inkludert:
Registrer inspeksjon :Monitorprogrammet lar brukeren undersøke og modifisere innholdet i mikroprosessorens interne registre. Dette kan være nyttig for å feilsøke kode og analysere systemets tilstand.
Minneundersøkelse og endring: Overvåkingsprogrammet gir kommandoer for å undersøke og endre innholdet i minneplasseringer. Dette kan være nyttig for å feilsøke kode, analysere datastrukturer og utføre systemvedlikeholdsoppgaver.
Kontroll av programutførelse :Overvåkingsprogrammet lar brukeren kontrollere kjøringen av programmer ved å sette bruddpunkter, gå gjennom kode og inspisere programflyt. Dette er viktig for å feilsøke og forstå systemets oppførsel.
I/U-porttilgang :Overvåkingsprogrammet gir kommandoer for å få tilgang til og kontrollere inngang/utgang (I/O)-porter. Dette kan være nyttig for feilsøking av maskinvare og grensesnitt med eksterne enheter.
Feilsøking :Overvåkingsprogrammet tilbyr et sett med feilsøkingsverktøy, for eksempel enkeltsteg, bruddpunkter og minneinspeksjon, for å hjelpe med å identifisere og fikse feil i systemets programvare.
Bootloader-funksjonalitet :Noen monitorprogrammer inkluderer også bootloader-funksjonalitet, som lar brukeren laste inn kode i mikroprosessorens minne fra eksterne kilder som en seriell port eller en ROM.
Programtesting :Overvåkingsprogrammet kan brukes til å teste funksjonaliteten til et nytt program ved å tilby en måte å samhandle med programmets minne, registre og inngangs-/utgangsporter.
Systemkonfigurasjon :I noen systemer kan overvåkingsprogrammet brukes til å konfigurere systeminnstillinger, for eksempel overføringshastighet, avbruddsprioriteter og konfigurasjoner av eksterne enheter.
Overvåkingsprogrammer bygges vanligvis ved hjelp av assemblerspråk og ligger i de laveste nivåene av systemprogramvarestabelen, noe som gir et grunnleggende nivå av kontroll og innsyn i mikroprosessorsystemets drift. De brukes ofte under utvikling og feilsøking av innebygde systemer, samt for systemvedlikehold og diagnostikk i produksjonsmiljøer.