LCD-skjermer (Liquid Crystal Display) har ikke nødvendigvis bedre oppløsning enn CRT-skjermer (Cathode Ray Tube). Oppløsning refererer til antall piksler som vises på en skjerm, og både LCD- og CRT-skjermer kan oppnå høye oppløsninger.

Misforståelsen kan oppstå fordi LCD-skjermer har blitt mer vanlig de siste årene på grunn av deres mange fordeler, som å være tynnere, mer energieffektive og produsere mindre gjenskinn sammenlignet med CRT-skjermer. Dette har ført til den utbredte tilgjengeligheten av LCD-skjermer med høyere oppløsninger, noe som får det til å virke som om LCD-teknologi i seg selv gir bedre oppløsning.

I virkeligheten kan både LCD- og CRT-skjermer støtte ulike oppløsninger, og deres respektive maksimale oppløsninger avhenger av de spesifikke modellene og deres panel- eller rørspesifikasjoner. CRT-skjermer pleide å dominere markedet for høyoppløselige applikasjoner, spesielt i profesjonelle omgivelser, men LCD-teknologien har avansert betydelig og kan nå oppnå sammenlignbare eller enda høyere oppløsninger.

Til syvende og sist avhenger oppløsningen til en skjerm av skjermpanelet eller røret som brukes i stedet for den underliggende teknologien (LCD eller CRT). Begge typer skjermer kan oppnå utmerket oppløsning, og valget mellom dem kommer ofte ned til individuelle preferanser og spesifikke applikasjonskrav.