Hovedforskjellen mellom en 3D -skjerm og en 2D -skjerm er
måten de viser bilder .
Her er et sammenbrudd:
2D -skjermer:
* Vis bilder i to dimensjoner: De viser bare lengde og bredde, og skaper et flatt bilde.
* Ingen dybdeoppfatning: Du kan ikke oppfatte dybde eller gjenstander som ser ut til å komme ut av skjermen.
* Typisk for hverdagsbruk: De fleste skjermer, TV -er og smarttelefoner er 2D.
3D -skjermer:
* Lag en illusjon av dybde: De bruker forskjellige teknikker for å få bilder til å virke tredimensjonale, med dybde og volum.
* Dybdeoppfatning: Du kan oppfatte objekter i bildet som å være nærmere eller lenger borte.
* Spesielle briller påkrevd: De fleste 3D -skjermer krever spesialiserte briller for å se 3D -effekten.
* Begrensede brukssaker: Selv om det er populært for spill og filmer, er 3D -skjermer mindre vanlige enn 2D på grunn av ekstra kostnad, spesialisert innhold og potensiell øyestamme.
Vanlige teknikker for 3D -skjerm:
* passiv 3d: Bruker polariserte filtre på skjermen og briller for å skille bilder for hvert øye.
* aktiv 3D: Bruker et lukkersystem synkronisert med briller til alternative bilder for hvert øye.
* Autosteoskopisk 3D: Bruker lentikulære linser eller parallaksbarriere -teknologi for å lage forskjellige bilder for hvert øye uten briller.
Nøkkelforskjeller oppsummert:
| Funksjon | 2d Monitor | 3D Monitor |
| --- | --- | --- |
| Dimensjoner | 2d (lengde og bredde) | 3d (lengde, bredde og dybde) |
| Dybdeoppfatning | Nei | Ja |
| Briller påkrevd | Nei | Ja (de fleste tilfeller) |
| Innhold | Bredt utvalg | Spesialisert innhold |
| Vanlig bruk | Hverdagsbruk | Spill, filmer, spesifikke applikasjoner |
Totalt sett tilbyr 3D -skjermer en oppslukende opplevelse ved å skape en følelse av dybde, men de krever spesialutstyr og innhold. 2D -skjermer er fortsatt standarden for hverdagsbruk på grunn av deres prisgunstighet og kompatibilitet med et stort utvalg av innhold.
