ACPI (Advanced Configuration and Power Interface) bruker flere mekanismer for å kontrollere strømstyring:

1. ACPI-stater (C-stater): C-Stater brukes til å administrere strømforbruket til prosessoren. De spenner fra C0 (fullstendig aktiv) til dypere søvntilstander som C1, C2, C3, osv. Hver C-State representerer et forskjellig nivå av strømsparing, med dypere C-Stater som bruker mindre strøm, men tar lengre tid å gjenoppta fra.

2. Termisk styring: ACPI gir mekanismer for overvåking og styring av temperaturen i systemet. Det lar systemet justere viftehastigheter, CPU-struping og andre tiltak for å holde temperaturen innenfor angitte grenser.

3. Søvntilstander: ACPI definerer ulike dvaletilstander, inkludert S0 (fungerer eller aktiv), S1 (lett dvale), S2 (dyp dvale), S3 (suspender til RAM), S4 (suspenderer til disk) og S5 (full strøm av). Disse tilstandene gjør at systemet kan spare strøm når det ikke er i bruk.

4. Enhetsstrømstyring: ACPI gjør at individuelle enheter, for eksempel lagringsstasjoner, nettverkskort og periferiutstyr, kan slås på eller av uavhengig. Dette lar ubrukte enheter gå inn i lavstrømsmoduser eller slås helt av for å spare energi.

5. Forespørsler om global tilstandsovergang: ACPI gir en mekanisme for operativsystemet for å be om en systemomfattende strømtilstandsovergang, for eksempel å gå inn i hvilemodus eller slå av. Dette sikrer at alle enheter og komponenter blir riktig håndtert og synkronisert under disse tilstandsovergangene.

Disse mekanismene, sammen med andre definert av ACPI-spesifikasjonen, lar operativsystemet og maskinvaren fungere sammen for å effektivt administrere strømforbruk, termiske forhold og systemtilstander i moderne datamaskiner.