Forskjellen mellom 500 MHz og 400 NMR spektroskopi ligger i driftsfrekvensene til kjernemagnetisk resonans (NMR) spektrometrene. Her er hovedforskjellen:

Driftsfrekvens:

- 500 MHz NMR-spektrometer: Fungerer med en frekvens på 500 megahertz (MHz) for radiofrekvenspulsene som brukes til å eksitere kjernefysiske spinn. Denne høyere frekvensen gir bedre følsomhet og oppløsning sammenlignet med lavere frekvensspektrometre.

- 400 MHz NMR-spektrometer :Fungerer med en frekvens på 400 MHz. Selv om det fortsatt er en høyoppløselig teknikk, har den litt lavere følsomhet og oppløsning sammenlignet med et 500 MHz NMR-spektrometer.

Konsekvens på NMR-data:

- Sensitivitet :Den høyere frekvensen til 500 MHz NMR-spektrometeret resulterer i økt følsomhet. Dette betyr at den kan oppdage mindre mengder prøve eller analytter, noe som gjør den fordelaktig for å studere prøver med lave konsentrasjoner.

- Oppløsning: Den høyere frekvensen gir også bedre oppløsning. Dette betyr at toppene i NMR-spektrene er skarpere og mer distinkte, noe som muliggjør mer nøyaktig identifikasjon og kvantifisering av forskjellige forbindelser i en blanding.

- Kemiske skiftområder :De kjemiske skiftområdene for forskjellige kjerner påvirkes av spektrometrets frekvens. For eksempel er det kjemiske skiftområdet for proton (1H) ca. 0-12 ppm ved 500 MHz, mens det er ca. 0-10 ppm ved 400 MHz.

Generelt foretrekkes 500 MHz NMR-spektrometre når høyere følsomhet og oppløsning er avgjørende for analysen av komplekse prøver eller når man studerer forbindelser som er tilstede i lave konsentrasjoner. Imidlertid er 400 MHz NMR-spektrometre fortsatt mye brukt og gir utmerket ytelse for mange applikasjoner. Valget mellom de to avhenger av de spesifikke kravene og begrensningene til forskningen eller analysen som utføres.