Frittstående datasystemer er fortsatt i bruk, spesielt for spesifikke applikasjoner der isolasjon eller spesialisert funksjonalitet er nødvendig, for eksempel industriell automasjon, medisinsk utstyr og innebygde systemer. Imidlertid er de generelt ikke så utbredt i moderne databehandling som de en gang var på grunn av flere årsaker:

1. Nettverk og Internett-tilkobling:

Moderne databehandling er sterkt avhengig av nettverk og Internett, som lar enheter koble til og kommunisere. Frittstående systemer er per definisjon ikke koblet til noen eksterne nettverk. Etter hvert som flere oppgaver og tjenester flyttet online, vokste behovet for sammenkoblede systemer, noe som gjorde frittstående systemer mindre praktiske for generell databehandling.

2. Samarbeid og delte ressurser:

Frittstående systemer begrenser samarbeid og deling av ressurser. I dagens samarbeidende arbeidsmiljøer, hvor team ofte jobber med delte prosjekter og får tilgang til felles ressurser, er sammenkoblede systemer avgjørende for effektivt teamarbeid og kommunikasjon.

3. Sentralisert administrasjon og sikkerhet:

Frittstående systemer mangler sentraliserte administrasjons- og sikkerhetsfunksjoner som er avgjørende for moderne IT-miljøer. Å administrere og oppdatere programvare, distribuere sikkerhetsoppdateringer og overvåke systemhelsen blir mer utfordrende med frittstående systemer.

4. Skalerbarhet og fleksibilitet:

Frittstående systemer er ikke lett skalerbare eller tilpasses endrede krav. Å skalere opp datakraft eller legge til nye tjenester krever ytterligere maskinvareinvesteringer, noe som kan være kostbart og tidkrevende.

5. Kostnadseffektivitet:

I de fleste scenarier er det mer kostnadseffektivt å bruke nettverkssystemer i stedet for individuelle frittstående systemer. Sentralisert infrastruktur og delte ressurser kan redusere maskinvare-, programvare- og vedlikeholdskostnadene betydelig.

6. Cloud Computing og virtualisering:

Fremveksten av cloud computing og virtualiseringsteknologier gir mer fleksible og skalerbare alternativer for å bygge IT-infrastrukturer uten behov for frittstående systemer. Disse teknologiene gjør at ressurser kan slås sammen og virtualiseres, noe som muliggjør effektiv infrastrukturadministrasjon og reduserer behovet for dedikerte frittstående systemer.

Totalt sett, mens frittstående datasystemer fortsatt kan brukes i spesifikke scenarier der isolasjon eller spesialisert funksjonalitet er nødvendig, er de ikke lenger den primære databehandlingsmetoden i de fleste moderne miljøer.