Det er ikke en eneste "datamaskin" som brukes i værvarsel. I stedet er det et komplekst system som involverer:

1. Superdatamaskiner:

* Dette er utrolig kraftige maskiner som er i stand til å utføre firedoblinger av beregninger per sekund.

* De kjører sofistikerte numeriske værprediksjonsmodeller (NWP).

* Eksempler inkluderer:

* Fugaku (Japan) - Tidligere verdens raskeste

* Summit (USA)

* Sierra (USA)

* Sunway Taihulight (Kina)

* Ulike land og organisasjoner har sine egne superdatamaskiner dedikert til værmelding.

2. Dataassimilasjonssystemer:

* Disse systemene tar inn enorme mengder værdata fra forskjellige kilder:

* Værballonger

* Satellitter

* Overflateobservasjoner

* Radar

* Fly

* Disse dataene blir deretter "assimilert" eller integrert i NWP -modellene som kjører på superdatamaskinene.

3. Visualisering og analyseverktøy:

* Meteorologer bruker spesialisert programvare for å visualisere og analysere utdataene fra NWP -modellene.

* Dette hjelper dem å forstå prognosen og kommunisere den effektivt til publikum.

i hovedsak:

Tenk på det som en kjedereaksjon:

1. Datainnsamling: Instrumenter over hele verden samler værinformasjon.

2. Superdatamaskinbehandling: Disse dataene blir matet inn i superdatamaskiner som kjører komplekse modeller.

3. Meteorolog Tolkning: Utgangen blir analysert av eksperter som bruker spesialisert programvare.

4. Prognoselevering: Endelig formidles prognosen til publikum gjennom forskjellige kanaler.

Det er en samarbeidsinnsats mellom avansert teknologi og menneskelig kompetanse som gjør at vi kan forutsi været med økende nøyaktighet.