ATX strømforsyninger gir vanligvis følgende utgangsspenninger:

Hovedspenninger:

* +3.3V: Brukes til lav effektkomponenter som minne og CPUs interne logikk.

* +5V: Brukes til eldre komponenter, selv om nyere systemer ofte har +5VSB (standby) for periferiutstyr.

* +12V: Den primære kraftskinnen for moderne komponenter, inkludert CPU, GPU og harddisker.

* -12V: Brukes til gamle komponenter, sjelden brukt i moderne systemer.

* +5VSB: Standby kraft for hovedkortet, brukt til funksjoner som wake-on-lan.

Andre spenninger:

* -5V: Brukes til eldre komponenter, sjelden brukt i moderne systemer.

* +5V Standby: Brukes til å drive systemet når det er i en lav effekt.

* PS-ON#: Power-on-signal, pleide å slå på PSU på.

Viktige merknader:

* Spenningsområder: Den faktiske utgangsspenningen til en ATX PSU kan variere litt fra disse nominelle verdiene. Produsenter spesifiserer vanligvis et toleranseområde for hver spenningsutgang.

* strømtrekk: Mengden strøm som hver utgang kan levere varierer mellom PSU -er. Kontroller spesifikasjonene til din spesifikke strømforsyning for å bestemme gjeldende rangeringer for hver spenningsskinne.

* strømkontakter: Ulike komponenter bruker forskjellige kontakter for å koble seg til PSU. For eksempel leveres +12V -skinnen typisk til hovedkortet, CPU og GPU via separate kontakter.

Eksempel:

En typisk ATX PSU kan ha følgende utganger:

* +3.3V (20a)

* +5V (20a)

* +12V (50a)

* -12V (0.5a)

* +5VSB (2.5a)

Dette betyr at PSU kan gi maksimalt 20 ampere strøm ved 3,3 volt, 20 ampere strøm ved 5 volt, og så videre.