Neoisme er en kunstbevegelse som oppsto på 1970-tallet og fortsetter til i dag. Det er preget av bruken av nye medier, som datamaskiner, skrivere og skannere, for å lage kunst. Neoismen er også kjent for sin avvisning av tradisjonelle kunstformer og sin vekt på samarbeid og fellesskap.

Begrepet «Neoism» ble først brukt av kunstneren Robert Adrian i 1979. Adrian definerte Neoism som «den nye ismen, ismen som ikke er en isme, ismen som er alt og ingenting». Neoismen blir ofte sett på som en reaksjon på konseptkunstens dominans på 1970-tallet. Konseptuelle kunstnere var først og fremst opptatt av ideene bak arbeidet deres, snarere enn av de visuelle eller estetiske kvalitetene til selve verket. Neoismen, derimot, omfavnet kunstens visuelle og estetiske kvaliteter.

Neoisme er en mangfoldig bevegelse som inkluderer et bredt spekter av kunstnere, fra malere og skulptører til musikere og forfattere. Noen av de mest kjente neoistene inkluderer Monte Cazazza, Luther Blissett og Hakim Bey.

Neoisme har vært utstilt i museer og gallerier over hele verden. I 1980 holdt Museum of Modern Art i New York City en utstilling kalt "Neoism:The Art of the New Epoch." Utstillingen viste verk fra over 50 neoistiske kunstnere.