ATA-7-standarden, også kjent som Ultra ATA, var den siste ATA-standarden (AT Attachment) som gjorde betydelige forbedringer av Parallel ATA-grensesnittet (PATA) som ble brukt til å koble lagringsenheter til datamaskiner. ATA-7 ble introdusert i 2000 og brakte flere forbedringer til PATA-teknologien, inkludert:

1. Ultra DMA-modus 5 (UDMA5) :UDMA5 ga en maksimal dataoverføringshastighet på 100 MB/s, en økning på 50 % sammenlignet med UDMA4s 66 MB/s. Denne betydelige hastighetsøkningen forbedret dataoverføringseffektiviteten mellom lagringsenheten og datamaskinen.

2. Forbedret feilretting :ATA-7 inneholdt forbedrede feilkorrigeringsalgoritmer, som ga bedre dataintegritet under dataoverføringer og reduserte risikoen for datakorrupsjon.

3. Avansert strømstyring :ATA-7-standarden introduserte forbedrede strømstyringsmuligheter for å redusere strømforbruket og forbedre effektiviteten til PATA-enheter.

4. Device Configuration Overlay (DCO) :DCO aktivert ytterligere konfigurasjonsalternativer og diagnostiske funksjoner for PATA-enheter, noe som forbedrer brukervennligheten og feilsøkingen.

5. Write-Once Read-Many (WORM)-støtte :ATA-7 introduserte støtte for WORM optiske medier, slik at brukere kan skrive data som ikke kan endres eller slettes, noe som forbedrer datasikkerheten.

ATA-7 (Ultra ATA) markerte de siste store forbedringene av PATA-standarden, og etter introduksjonen skiftet fokuset til utvikling og bruk av Serial ATA (SATA), som erstattet PATA og tilbød betydelig høyere dataoverføringshastigheter, forbedret pålitelighet , og andre fordeler i forhold til det parallelle ATA-grensesnittet.