I sammenheng med mikroprosessorer står LEA for Load Effective Address. Det er en instruksjon som brukes til å laste den effektive adressen til en minneplassering inn i et register. Dette brukes ofte når du får tilgang til arrays eller andre datastrukturer i minnet, da det lar programmereren beregne adressen til det ønskede elementet uten å eksplisitt beregne det.

LEA-instruksjonen tar to operander:destinasjonsregisteret og den effektive adressen. Den effektive adressen kan spesifiseres ved hjelp av en rekke adresseringsmoduser, inkludert direkte, indirekte, indeksert og relativ adressering.

Følgende LEA-instruksjon laster for eksempel den effektive adressen til variabelen `array[10]` inn i registeret `eax`:

```

lea eax, [array + 10]

```

Dette kan brukes for å få tilgang til elementet ved indeks 10 i arrayet 'array' uten å eksplisitt beregne adressen:

```

mov eax, [eax]

```

LEA-instruksjonen er et kraftig verktøy som kan brukes til å forbedre ytelsen til kode ved å redusere antall minnetilganger som kreves. Den kan også brukes til å forenkle koden ved å fjerne behovet for eksplisitt å beregne adresser.