Jack Kilby og Robert Noyce anses begge for å være oppfinnerne av den integrerte kretsen (IC), også kjent som CPU. De jobbet uavhengig av hverandre i forskjellige selskaper da de begge kom på ideen i 1959.

Jack Kilby var ingeniør ved Texas Instruments, og han oppfant den første IC ved å bruke et enkelt stykke halvledermateriale. Han eksperimenterte med fotolitografi, en prosess som innebærer å eksponere et halvledermateriale for ultrafiolett lys for å lage et mønster av transistorer. Kilby innså at han kunne bruke denne prosessen til å lage flere transistorer på et enkelt stykke materiale, og han demonstrerte dette i en fungerende enhet.

Robert Noyce var ingeniør hos Fairchild Semiconductor, og han oppfant en annen type IC kalt planprosessen. Denne prosessen innebærer avsetning av et tynt lag med silisiumdioksid på toppen av halvledermaterialet, som fungerer som en maske for fotolitografiprosessen. Dette tillot Noyce å lage IC-er med mer presise mønstre og mindre transistorer, noe som resulterte i en mer effektiv og pålitelig enhet.

Arbeidet til Kilby og Noyce førte til utviklingen av de første kommersielle integrerte kretsene på begynnelsen av 1960-tallet. Disse tidlige IC-ene ble brukt i en rekke applikasjoner, for eksempel kalkulatorer, klokker og datamaskiner. Oppfinnelsen av IC revolusjonerte elektronikkindustrien, og den har fortsatt å være grunnlaget for alle moderne datamaskiner.