Pass1 og Pass2 er to pass av en to-pass assembler, et dataprogram som brukes i systemprogramvare for å oversette monteringsspråk til maskinkode. Her er en sammenligning og kontrast mellom de to:

1. Formål:

- Pass1 (Symbol Table Generation): Hensikten med Pass1 er å skanne hele monteringsprogrammet og lage en symboltabell, som inneholder adressene og attributtene (type, omfang) til alle symboler (f.eks. variabler, etiketter) som er definert i programmet.

- Pass2 (kodegenerering): Hensikten med Pass2 er å faktisk generere maskinkodeinstruksjonene basert på symboltabellen opprettet i Pass1 og instruksjonene spesifisert i monteringsprogrammet.

2. Utførte funksjoner:

- Pass1:

- Leser og analyserer hver setning av monteringsprogrammet linje for linje.

- Identifiserer og lagrer symboler i symboltabellen.

- Tildeler minneadresser til hvert symbol.

- Utfører syntaks og leksikalsk analyse, oppdager eventuelle syntaksfeil eller udefinerte symboler.

- Pass2:

- Bruker symboltabellen generert av Pass1 for å løse symbolske referanser.

- Genererer de faktiske maskinkodeinstruksjonene som tilsvarer hver monteringsinstruksjon.

- Utfører siste feilkontroll for å bekrefte at alle symboler er definert og brukt riktig.

3. Utdata:

- Pass1: Utgangen til Pass1 er symboltabellen, som brukes av Pass2 for kodegenerering.

- Pass2: Utdataene fra Pass2 er det kjørbare maskinkodeprogrammet. Dette programmet kan lastes direkte inn i minnet og kjøres av CPU.

Oppsummert fokuserer Pass1 av en systemprogramvaremontør på å lage symboltabellen og analysere monteringsprogrammet for feil, mens Pass2 bruker denne symboltabellen til å generere de tilsvarende maskinkodeinstruksjonene og produsere det endelige kjørbare programmet.