Heltall og flyttall er atskilt når det gjelder prosessor fordi de behandles på forskjellige måter. Heltall er representert som en sekvens av biter, og kan behandles raskt og enkelt av CPU. Flytende tall, på den annen side, er representert som en kombinasjon av en mantisse og en eksponent, og krever mer kompleks prosessering.

Av denne grunn har de fleste prosessorer separate heltalls- og flyttallsenheter (IUer og FPUer). IU er ansvarlig for å behandle heltallsinstruksjoner, mens FPU er ansvarlig for å behandle flyttallinstruksjoner. Dette gjør at prosessoren kan optimalisere utførelsen av hver type instruksjon, noe som resulterer i forbedret ytelse.

I tillegg gir det å skille heltall og flyttall større fleksibilitet i utformingen av prosessorer. Ved å ha separate IUer og FPUer kan prosessordesignere velge den beste arkitekturen for hver enhet, basert på de spesifikke behovene til applikasjonen. Dette muliggjør mer effektiv og effektiv behandling av både heltalls- og flyttallsinstruksjoner.