CPU-en finner data og instruksjoner lagret i minnet gjennom en prosess som kalles minneadressering. Her er en oversikt over hvordan det fungerer:

1. Minneadresser:

– Hvert minnested i datasystemet har en unik adresse. Disse adressene er som gateadresser for bestemte steder i minnet.

2. Adressebuss:

- Adressebussen er et sett med elektriske linjer som kobler CPU til minnet. Den bærer minneadressene generert av CPUen.

3. Minnedekoder:

- Minnedekoderen er en krets som mottar minneadressen fra CPUen. Den tolker adressen og beregner hvilken spesifikk minnebrikke eller bank som inneholder de forespurte dataene eller instruksjonene.

4. Databuss:

– Databussen er et annet sett med elektriske linjer som kobler CPU til minnet. Den bærer de faktiske dataene eller instruksjonene mellom CPU og minnet.

5. Lese-/skriveoperasjoner:

- Når CPU-en trenger å lese data fra minnet, plasserer den minneadressen på adressebussen og sender et lesesignal. Minnedekoderen bestemmer riktig minneplassering, og de forespurte dataene overføres til CPU via databussen.

- For å skrive data til minnet, sender CPU dataene til minnet gjennom databussen, sammen med riktig minneadresse på adressebussen. Minnedekoderen identifiserer minneplasseringen og lagrer dataene i den spesifikke adressen.

6. Adresseregistre:

- CPUen lagrer minneadresser midlertidig i registre som kalles adresseregistre. Disse registrene lagrer adressene til ofte brukte data eller instruksjoner, og optimerer hastigheten på datainnhenting.

Ved å kombinere adressebussen, minnedekoderen og databussen, sammen med ulike kontrollsignaler, kan CPU-en nøyaktig lokalisere og få tilgang til data og instruksjoner som er lagret i minnet. Denne sømløse interaksjonen mellom CPU og minne er avgjørende for effektiv utførelse av dataprogrammer og prosesser.