Det maksimale antall prosesser som kan være i klare, løpende og ventende tilstander på et system med N CPUer er
teoretisk ubegrenset .
Her er grunnen:
* Klar kø: Den klare køen holder prosesser som er klare til å løpe, men venter på sin tur på en CPU. Det er ingen iboende grense for hvor mange prosesser som kan være i denne køen.
* Løpingsprosesser: Med N CPUer kan du ha N -prosesser som kjører samtidig.
* Ventakø: Ventakøen holder prosesser som er blokkert, og venter på en eller annen hendelse (f.eks. I/O -fullføring, en ressurs). Denne køen kan også inneholde et teoretisk ubegrenset antall prosesser.
Det eksisterer imidlertid praktiske begrensninger:
* minne: Det faktiske antall prosesser som kan eksistere samtidig er begrenset av det tilgjengelige systemminnet. Hver prosess krever minne for kode, data og stabel.
* CPU -kraft: Selv om du kan ha mange prosesser i den klare køen, er antall prosesser som faktisk kan kjøres (og gjøre fremskritt) begrenset av CPUs prosessorkraft.
* operativsystem overhead: Å håndtere et stort antall prosesser kan føre til betydelig overhead i operativsystemet, og potensielt nedverdigende ytelse.
Derfor, selv om det ikke er noen teoretisk grense for antall prosesser i disse tilstandene, vil praktiske begrensninger pålagt av maskinvare- og programvareressurser bestemme det faktiske maksimale antallet som kan styres effektivt.
