Det er ikke en enkelt teknologi som direkte kobler stasjonære applikasjoner til nettet. I stedet er det en kombinasjon av teknologier og teknikker som muliggjør denne forbindelsen. Her er et sammenbrudd:

1. Kommunikasjonsprotokoller:

* http (hypertekstoverføringsprotokoll): Ryggraden på nettet. Desktop -applikasjoner kan bruke HTTP til å sende forespørsler til webservere og motta svar (data, filer osv.).

* WebSockets: Tillater sanntids toveis kommunikasjon mellom en klient (desktop-app) og server. Dette er avgjørende for liveoppdateringer og interaktive funksjoner.

2. API -integrasjon:

* REST APIer (Representasjonsstatusoverføring): En vanlig standard for å avsløre data og funksjonaliteter fra webtjenester. Desktop-apper kan bruke REST API-er for å samhandle med nettbaserte datakilder.

* Web API -er (programmeringsgrensesnitt for webapplikasjoner): Tilby spesifikke funksjoner relatert til nettleserfunksjoner som geolokalisering, lagring, etc. Disse APIene kan brukes av stasjonære apper som kjører i en nettleser.

* Andre API -standarder: Spesifikke API -standarder som OAuth (for autentisering) eller GraphQL (for datavørsmål) kan brukes.

3. Rammer og biblioteker:

* elektron: Et rammeverk som lar utviklere bygge stasjonære apper ved hjelp av webteknologier (HTML, CSS, JavaScript). Dette gir mulighet for en enhetlig kodebase for både web- og stasjonære versjoner av en applikasjon.

* nw.js: I likhet med Electron muliggjør det å lage stasjonære apper ved hjelp av webteknologier.

* Nettleserkomponenter: Desktop -applikasjoner kan legge inn nettleserkomponenter (som Chromium eller WebKit) for å vise nettinnhold i grensesnittene.

* Biblioteker for kommunikasjon: Spesifikke biblioteker (som Axios for å lage HTTP -forespørsler) kan brukes i stasjonære apper for å håndtere kommunikasjon med webservere.

4. Skytjenester:

* Cloud Storage: Tjenester som Google Drive, Dropbox eller AWS S3 lar stasjonære apper lagre data på nettet og få tilgang til dem hvor som helst.

* Cloud Databases: Nettbaserte databaser (som MongoDB eller Firebase) kan brukes til å lagre og administrere data for stasjonære applikasjoner.

5. Nettbaserte komponenter:

* Webvisninger: Desktop -applikasjoner kan legge inn nettvisninger (små nettleservinduer) i grensesnittet for å vise spesifikt nettinnhold eller funksjonalitet.

* Nettkomponenter: Gjenbrukbare nettkomponenter (som tilpassede HTML -elementer) kan brukes til å lage interaktive elementer innen stasjonære applikasjoner.

eksempler:

* slakk: Desktop -appen bruker elektron- og webteknologier for å kommunisere med Slacks servere og vise meldingsgrensesnittet.

* Google Drive: Desktop -appen bruker en kombinasjon av API -er, nettleserkomponenter og skytjenester for å synkronisere filer med Google Drive's Online Storage.

* Spotify: Desktop-appen bruker Electron og WebSockets for å gi en sømløs lytteopplevelse og sanntidsoppdateringer.

Til syvende og sist avhenger teknologiene som brukes til å koble stasjonære applikasjoner til nettet av de spesifikke behovene og funksjonene i applikasjonen. Målet er å skape en sømløs opplevelse for brukeren mens du utnytter kraften til webteknologier og skytjenester.