Den originale desktop -saken ble ikke erstattet av en enkelt type datatårn. I stedet har utviklingen av datasaker vært mer et forgrenende tre med forskjellige formfaktorer som dukker opp for å imøtekomme endrede behov. Her er et sammenbrudd:

tidlige stasjonære maskiner:

* Monolitiske stasjonære maskiner: Disse var store, integrerte enheter med alt innebygd, inkludert monitoren, tastaturet og CPU. Disse ble betraktet som de første "personlige datamaskiner."

Tårntilfeller:

* Desktop Towers: Disse skjedde etter hvert som teknologien avanserte og komponentene ble modulære. De ga mer plass til utvidelse og ventilasjon.

* Midt-tårntilfeller: Disse ga en god balanse mellom størrelse og plass, og ble et populært valg for hjemmebrukere.

* Fulltårn-tilfeller: Disse er designet for avanserte systemer med flere GPU-er og ekspansive kjølebehov.

* minitårn-tilfeller: Disse er mindre og mer kompakte, ideelle for mindre rom eller hvor portabilitet er en prioritet.

Andre formfaktorer:

* slanke tilfeller: Disse ligner mini-towers, men enda tynnere og mer kompakte.

* alt-i-ett (AIO) PC-er: Disse integrerer skjerm- og datakomponentene i en enkelt enhet, og minimerer plass og kabler.

* liten formfaktor (SFF) PC -er: Denne kategorien inkluderer tilfeller som er mindre enn mini-ITX, men større enn mini-PC-er.

* Mini-PCS: Disse er utrolig kompakte og designet for grunnleggende oppgaver eller som mediesentre.

Konklusjon:

Utviklingen av datasaker har vært drevet av faktorer som teknologi, størrelse, ytelse og portabilitet. Mens det originale monolitiske skrivebordet ble erstattet av det mer modulære tårn -saken, er det mer nøyaktig å si at tårnsaken utviklet seg til forskjellige formfaktorer for å imøtekomme forskjellige brukerbehov.