ATA er en grensesnittstandard for tilkobling av lagringsenheter som harddisker (HDDer) og solid state-stasjoner (SSDer) til en datamaskin. Den ble opprinnelig utviklet av Western Digital, Compaq og IBM på slutten av 1970-tallet og har blitt mye brukt i personlige datamaskiner siden den gang.

ATA-stasjoner bruker et parallelt grensesnitt, noe som betyr at data overføres en bit om gangen over flere ledninger. Dette kan begrense hastigheten på dataoverføring sammenlignet med nyere serielle grensesnitt som SATA, men ATA-stasjoner er fortsatt mye brukt i eldre datamaskiner og budsjettvennlige enheter.

Det finnes flere versjoner av ATA-standarden, hver med sine egne forbedringer og økte dataoverføringshastigheter. De vanligste ATA-versjonene inkluderer:

* ATA-1 , også kjent som IDE (Integrated Drive Electronics), støtter en maksimal dataoverføringshastighet på 16,6 megabit per sekund (Mbps)

* ATA-2 støtter en maksimal dataoverføringshastighet på 33,3 Mbps

* ATA-3 , også kjent som ATA/33, støtter en maksimal dataoverføringshastighet på 33,3 Mbps og introduserte funksjoner som Bus Master DMA og Ultra DMA

* ATA-4 , også kjent som ATA/66, støtter en maksimal dataoverføringshastighet på 66,6 Mbps og introduserte funksjoner som PIO Mode 4 og Ultra DMA Mode 2

* ATA-5 , også kjent som ATA/100, støtter en maksimal dataoverføringshastighet på 100 Mbps og introduserte funksjoner som Ultra DMA Mode 3

Etter ATA-5 ble Parallel ATA (PATA) grensesnittet gradvis erstattet av Serial ATA (SATA) grensesnittet, som tilbyr raskere dataoverføringshastigheter og forskjellige andre fordeler. SATA-stasjoner er nå ofte brukt i moderne datamaskiner.