Interne og eksterne cacher refererer til forskjellige nivåer av caching-mekanismer som brukes i datasystemer, spesielt i sammenheng med prosessorer og lagringsenheter.
Intern buffer:
Også kjent som on-chip cache eller prosessor cache, er den interne cachen en liten mengde høyhastighetsminne plassert i den sentrale prosessorenheten (CPU). Den er innebygd direkte i CPU-en eller plassert veldig nær den.
1. Nærhet:Intern cache er fysisk nærmere CPU-kjernene sammenlignet med ekstern cache eller hovedminne. Denne nærheten muliggjør raskere datainnhenting og redusert ventetid.
2. Hastighet:Intern cache er vanligvis mye raskere enn både ekstern cache og hovedminne på grunn av den tette integrasjonen med CPU.
3. Kapasitet:Intern cache er vanligvis mindre i kapasitet sammenlignet med ekstern cache og hovedminne. Den er designet for å lagre ofte brukte data og instruksjoner for å minimere behovet for å få tilgang til tregere minnekomponenter.
4. Datatilgang:Intern cache lagrer ofte brukte data og instruksjoner som sannsynligvis vil være nødvendig for CPU i nær fremtid. Det bidrar til å redusere den gjennomsnittlige minnetilgangstiden ved å holde vanlig brukte informasjon lett tilgjengelig.
5. Nivåer av intern hurtigbuffer:Prosessorer har ofte flere nivåer av intern hurtigbuffer, for eksempel L1 (nærmest CPU), L2, og noen ganger til og med L3-buffernivåer. Hvert nivå har sin egen kapasitet og tilgangshastighetsegenskaper.
6. Volatilitet:Intern cache er flyktig minne, noe som betyr at innholdet går tapt når strømforsyningen slås av.
Ekstern buffer:
Også kjent som off-chip cache eller last-level cache (LLC), ekstern cache er et lag med høyhastighetsminne som sitter mellom CPU og hovedsystemminnet. Den er vanligvis plassert på hovedkortet eller i en separat hurtigbuffermodul.
1. Nærhet:Ekstern cache er lenger unna CPU-kjernene enn intern cache, men nærmere enn hovedminnet.
2. Hastighet:Ekstern hurtigbuffer er raskere enn hovedminne, men ikke like rask som intern hurtigbuffer på grunn av den ekstra avstanden og potensielle flaskehalser mellom CPU og den eksterne hurtigbufferen.
3. Kapasitet:Ekstern cache er generelt større i kapasitet sammenlignet med intern cache. Den fungerer som et mellomlagringssted for data som aktivt behandles eller ofte får tilgang til av CPU.
4. Datatilgang:Ekstern cache lagrer data som sannsynligvis vil være nødvendig i nær fremtid, men ikke like umiddelbart som dataene i intern cache.
5. Nivåer av ekstern hurtigbuffer:I likhet med intern hurtigbuffer kan det være flere nivåer av ekstern hurtigbuffer, slik som L3, L4, osv., med økende nivåer vanligvis lenger unna CPU og større i størrelse.
6. Volatilitet:Ekstern cache kan enten være flyktig eller ikke-flyktig. Flyktige eksterne cacher mister innholdet ved strømtap, mens ikke-flyktige cacher beholder data selv når strømmen er slått av.
Oppsummert ligger hovedforskjellene mellom intern og ekstern cache i deres nærhet til CPU, hastighet, kapasitet, datatilgangsmønstre og volatilitetsegenskaper. Intern cache er raskere, mindre og nærmere CPU, mens ekstern cache er tregere, større og plassert lenger fra CPU. Begge cachene tjener hensikten med å redusere ventetiden og forbedre den generelle systemytelsen ved å lagre ofte åpnede data og instruksjoner nærmere behandlingsenhetene.
