En rakett er et kjøretøy som bruker prinsippet om handling og reaksjon for å drive seg gjennom verdensrommet. Den består av et karosseri, en nyttelast og en rakettmotor. Kroppen til raketten er typisk sylindrisk og laget av lette materialer, for eksempel aluminiumslegeringer eller karbonfiber. Nyttelasten er gjenstanden eller gjenstandene som raketten bærer, for eksempel en satellitt, en romsonde eller et mannskap av astronauter. Rakettmotoren er en enhet som produserer skyvekraft ved å drive ut varme gasser eller plasma fra rakettdysen.

Raketter arbeider etter prinsippet i Newtons tredje bevegelseslov, som sier at for hver handling er det en lik og motsatt reaksjon. Når rakettmotoren driver ut varme gasser, opplever den en lik og motsatt reaksjonskraft, som skyver raketten fremover. Mengden skyvekraft som produseres av rakettmotoren avhenger av massen til drivstoffet (drivstoff og oksidasjonsmiddel), hastigheten til eksosgassene og arealet av rakettdysen.

Den spesifikke impulsen til en rakettmotor er et mål på dens effektivitet og er definert som skyvekraften produsert per masseenhet forbrukt drivmiddel. Jo høyere spesifikk impuls, jo mer effektiv er rakettmotoren.

Raketter brukes til forskjellige formål, inkludert å skyte opp satellitter i bane, sende astronauter ut i verdensrommet og utforske andre planeter. De brukes også til militære applikasjoner, som å skyte opp missiler og raketter ut i verdensrommet.