Defragmentering refererer til prosessen med å optimalisere lagringsarrangementet av data på et lagringsmedium, for eksempel en harddisk (HDD), for å forbedre datatilgangshastigheten og effektiviteten. Flash-stasjoner, på den annen side, bruker flash-minneteknologi og lider ikke av de samme fragmenteringsproblemene som tradisjonelle harddisker.

Fragmentering oppstår når filer gjentatte ganger lagres, endres og slettes, noe som fører til spredte filfragmenter over forskjellige sektorer av lagringsenheten. HDD-er har mekaniske hoder som fysisk leser og skriver data til bestemte sektorer, så fragmentering kan resultere i økte søketider og redusert ytelse.

Flash-stasjoner bruker imidlertid flashminneceller som lagrer data elektronisk og mangler bevegelige deler. De får tilgang til data direkte uten behov for mekaniske bevegelser. Som et resultat er ikke flash-stasjoner utsatt for fragmentering på samme måte som harddisker.

Derfor er defragmentering ikke nødvendig for flash-stasjoner, og forsøk på å defragmentere dem kan redusere levetiden på grunn av unødvendige skrivesykluser. Flash-stasjoner fungerer annerledes og opplever ikke ytelsesproblemer forårsaket av fragmentering som tradisjonelle harddisker.