PDA -er (personlige digitale assistenter) brukte først og fremst flashminne i stedet for harddisker for sekundær lagring på grunn av flere fordeler:
1. Holdbarhet og motstand mot sjokk: Flashminne er solid-state, noe som betyr at det ikke har noen bevegelige deler. Dette gjør det mye mer motstandsdyktig mot sjokk og vibrasjoner sammenlignet med harddisker, som er mottakelige for skader fra fysiske påvirkninger. Dette var avgjørende for PDA -er, som ofte ble ført rundt i lommer eller poser og utsatt for grov håndtering.
2. Lavere strømforbruk: Flash -minnet bruker betydelig mindre strøm enn harddisker. Dette var viktig for PDA-er, som var batteridrevet og trengte å spare energi for utvidet bruk.
3. Mindre størrelse og vekt: Flash -minnebrikker er mye mindre og lettere enn harddisker, noe som gir mindre og mer bærbare PDA -er.
4. Raskere tilgangshastigheter: Flash -minnet har vanligvis raskere lese- og skrivehastigheter enn harddisker, noe som fører til raskere applastingstider og generell raskere ytelse.
5. Ingen bevegelige deler: Flashminnet er iboende stille, da det ikke er noen bevegelige deler, i motsetning til harddisker, som genererer støy under drift.
6. Mindre følsom for temperatursvingninger: Flashminne kan fungere i et bredere spekter av temperaturer sammenlignet med harddisker.
7. Lavere kostnader: Mens flashminnet i utgangspunktet var dyrere enn harddisker, har kostnadene for flashminnet falt betydelig ned gjennom årene.
8. Økt pålitelighet: Flashminne er generelt mer pålitelig enn harddisker, med lengre levetid og lavere feilhastighet.
9. Lavere strømforbruk: Flash -minnet bruker betydelig mindre strøm enn harddisker, noe som var avgjørende for å forlenge batterilevetiden på PDA -er.
Mens disse fordelene gjorde flashminnet til det ideelle valget for PDA -er, har teknologien utviklet seg betydelig siden den gang. Moderne smarttelefoner og nettbrett bruker flashminne av samme grunner, men teknologien har avansert til det punktet hvor de nå kan romme mye større lagringskapasitet enn de tidlige PDA -ene.
Avslutningsvis brukte PDA -er blitsminne for deres sekundære lagring på grunn av holdbarhet, effekteffektivitet, mindre størrelse, raskere hastighet, stillhet og generell pålitelighet, som var viktige funksjoner for en bærbar enhet.