En svitsj fungerer ved å lære hvilke MAC-adresser (media access control) som er på hvilke porter. MAC-adresser er unike identifikatorer som tildeles nettverksenheter, og de brukes til å rute trafikk. Når en svitsj mottar en meldingsramme, ser den på destinasjons-MAC-adressen i rammen. Hvis svitsjen vet hvilken port destinasjons-MAC-adressen er på, videresender den rammen til den porten. Hvis svitsjen ikke vet hvilken port destinasjons-MAC-adressen er på, kringkaster den rammen til alle porter bortsett fra porten den ble mottatt på.
Svitsjer lærer vanligvis MAC-adresser ved å snoke trafikk på nettverket. Når en svitsj ser en ramme, legger den til kilde-MAC-adressen til MAC-adressetabellen, sammen med porten som rammen ble mottatt på. Bryteren opprettholder denne MAC-adressetabellen og oppdaterer den etter behov.
Videresendingsprosessen i en svitsj innebærer følgende trinn:
- Først mottar bryteren rammen på en av portene.
- Den leser destinasjons-MAC-adressen fra rammeoverskriften.
- Avhengig av hvilken port som har tilsvarende bryterstoff sender ut rammen over den.
Hvis destinasjons-MAC-adressen er tilstede i tabellen, sendes den innkommende rammen direkte ut den tilknyttede porten, uten at det er nødvendig med oversvømmelse.
Svitsjer kan også konfigureres til å videresende trafikk basert på andre kriterier, for eksempel IP-adresser eller VLAN (virtuelle LAN).
Ved å lære hvilke MAC-adresser som er på hvilke porter, er svitsjer i stand til å videresende meldingsrammer effektivt og redusere mengden nettverkstrafikk.
