Den første programmerbare enheten var ENIAC, som ble ferdigstilt i 1946. ENIAC var en generell elektronisk datamaskin som kunne programmeres til å utføre en rekke oppgaver. Den ble brukt til å beregne artilleriavfyringstabeller, bombefallstabeller og andre komplekse beregninger. ENIAC var ikke en datamaskin med lagret program, noe som betyr at instruksjonene ikke ble lagret i minnet. I stedet ble instruksjonene koblet til datamaskinens maskinvare. Dette gjorde ENIAC svært vanskelig å programmere, og den kunne bare brukes til å utføre et begrenset antall oppgaver.

Den første datamaskinen med lagret program var EDSAC, som ble ferdigstilt i 1949. EDSAC var i stand til å lagre instruksjonene i minnet, noe som gjorde den mye mer allsidig enn ENIAC. EDSAC kunne programmeres til å utføre en rekke oppgaver, og den ble brukt til en rekke formål, inkludert vitenskapelig forskning, forretningsberegninger og spilling.

Oppfinnelsen av datamaskinen med lagret program var et stort gjennombrudd i databehandlingens historie. Det banet vei for utviklingen av den moderne datamaskinen, som brukes til en rekke formål, inkludert kommunikasjon, underholdning og utdanning.